AV ARE WORMNES

Engangsavgiftene som betales til staten når vi kjøper nye personbiler, er meget velegnede til å vri sammensetningen av bilparken i en bestemt – fortrinnsvis ønsket – retning. CO2-komponenten i avgiftscocktailen er et godt eksempel. Den ble innført i 2007 og erstattet da motorvolum som avgiftskomponent. Siden CO2-utslipp er direkte proporsjonalt med forbruk, førte denne omleggingen til en momentan, meget merkbar overgang til mer drivstoffgjerrige biler. Og siden moderne dieselmotorer er mer effektive og derfor slipper ut mindre CO2 enn bensinmotorer, fikk dieselbiler et kraftig salgsløft. I dag er rundt regnet tre av fire nye personbiler som selges her i landet, utstyrt med dieselmotor. Og det er bra for det globale klimaet at vi bremser litt på vårt forbruk av ikke fornybare ressurser.

Men ting tar tid! Den norske gjennomsnittsbilen er ca. 11 år gammel, og det er en trend at dagens nye biler lever lengre enn biler gjorde før. Derfor er det viktig at det vi gjør med bilavgiftene i dag, er riktig også for fremtiden. Det er vanskelig å se for seg at det kan vise seg feil å ha stimulert til mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Men så er det dette med NOx, og her er det egentlig NO2-utslippene vi vil til livs. Det er spesielt NO2 som ikke er bra for luftveiene og som plager astmatikere og andre med luftveisproblemer. Og så er det svevestøvet, disse ørsmå partiklene som svever rundt og heller ikke er bare bra å puste inn. Både NO2 og svevestøv er uønskede komponenter i eksos, særlig fra eldre dieselbiler.

Så ved å forandre sammensetningen av engangsavgiftene for nye personbiler, har myndighetene våre gitt et, i norsk sammenheng, merkbart bidrag til redusert global drivhuseffekt, men samtidig et solid og stadig voksende bidrag til dårligere luft lokalt der vi lever. Det problemet løses ikke ved å innføre en NOx-avgift som rammer alle som kjøper ny dieselbil, i byene så vel som på landet.

Problemet med svevestøv har myndighetene blant annet forsøkt å løse ved å gjøre årsavgiften høyere for dieselbiler uten «fabrikkmontert partikkelfilter» – uten å stille ytterligere krav til hva dette filteret faktisk forventes å fjerne.

Alle nye biler som selges i dag, må oppfylle de såkalte Euro 5-kravene. Her er det satt grenser for både NOx-og partikkel-utslipp for så vel bensin- som dieselbiler. Partikkelkravene er like for begge motortyper, men fortsatt tillates det tre ganger så høyt NOx-utslipp fra en dieselbil som fra en bensinbil. Det forandres om tre–fire år når Euro 6-kravene trer i kraft. Da vil fortsatt dieselbiler få godkjent et noe høyere NOx-utslipp enn bensinbiler, men forskjellen blir nesten utlignet.

Dersom det skal gjøres noe med luftkvaliteten kommende vinter, vil det med andre ord ikke hjelpe det aller minste grann å innføre en NOx-komponent i engangsavgiften. Ikke hjelper det på partikkelutslippene heller. Det er kun én måte å oppnå momentan effekt på, og det er å fjerne kilden til problemet. Men kilden lar seg ikke fjerne. Så godt som all varedistribusjon foregår med dieselbiler, og veldig mange av de øvrige dieselbilene står tross alt stille store deler av dagen. Og svevestøv er vel så mye et piggdekk- og fyringsproblem som et dieselproblem.

Noe som trolig vil kunne være et effektivt tiltak, er en miljøtilpasset køprising – hvor prisen for å få kjøre inn i bykjernen knyttes opp til tidspunkt på døgnet og bilenes miljøegenskaper. Miljøegenskapene kan programmeres inn i Autopass-brikken. Informasjonstavler, Internett og «apper» på smarttelefoner kan brukes til å opplyse om «dagens pris» basert på meteorologiske data – så vil det være opp til hver enkelt å velge.

Da kan vi få et system som for eksempel forteller oss at mellom klokken 0700 og 0900 koster det 10 kroner å passere bomringen for en elbil (elbil-eiere kan ikke regne med at dagens avgiftsfritak vil vare evig), men 40 kroner for en Euro 5-dieselbil, 80 kroner for en Euro 4-dieselbil og enda mer for enda eldre dieselbiler, og noe midt imellom for bensinbiler. Kanskje verdt å tenke på?

Uansett er det de felleseuropeiske utslippskravene også norske avgifter må baseres på. Flere særnorske definisjoner trenger vi ikke.