Budsjett som gir håp

KOMMENTAR AV KNUT ARILD HAREIDE

Hareide (KrF) er leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.
Samferdsel har invitert ham til å kommentere det foreslåtte samferdselsbudsjettet.

Jeg er tilfreds med at regjeringen, etter fem år, nå tar inn over seg at det må satses kraftigere på transport­sektoren. Regjeringen nærmer seg egne ambisjoner i Nasjonal transportplan 2010 – 2019. For dette har jeg gitt berettiget skryt til Kleppa. Men dessverre tenkes det lite nytt.

Med bevilgingsforslaget for 2011 ropes det etter reformer, og det er skuffende at regjeringen hel­ler ikke denne gang åpner for flere OPS-prosjekter og andre typer prosjektfinansiering. Motstanden mot forpliktende vedtak som sik­rer forutsigbarhet i prosjektene sitter dypt i de rødgrønne.

Budsjettet for 2011 er ingen god nyhet for syklistene. Gang- og sykkelveier er et viktig trafikksikkerhetstiltak, og bedre tilrettelegging for gående og syklende kommer alle trafikant­grupper til gode. For 2011 settes det av om lag 230 millioner til tiltak for gående og syklende – av en ramme for riksveiinvesteringer på over 5 milliarder kroner. Dette gir kun 56 km med nye gang- og sykkelveier. Ifølge Syklistenes landsforening vil det ta 30 år før vi får et syk­kelveinett på de 1100 kilometerne der behovet er størst. Vi har en lang vei å gå.

Når regjeringen bruker mer penger enn noen gang, er det særdeles skuffende at TT-ord­ningen heller ikke denne gang prioriteres. Nok en gang glemmer man en gruppe som virkelig har behov for tilrettelagt transport. TT-ordnin­gen er en ordningen det må satses på fremover.

I budsjettet redegjøres det for regjerin­gens arbeid med veitilsyn. Regjeringen vil legge det nye tilsynet for veisektoren under Vegdirektøren. Det er en lite klok beslut­ning. Vi trenger et selvstendig og uavhengig tilsyn, slik vi har for andre transportsektorer. Regjeringen velger i stedet å la bukken passe havresekken.

Behovet for et eget veitilsyn har vært kjent lenge, og det er bra at det tas grep. Men det er svært overraskende at regjeringen ikke følger rådene fra et flertall i Veitilsynsutval­get som legger vekt på uavhengighet. Det vi trenger, og som KrF tidligere har foreslått, er et uavhengig tilsyn slik vi har for andre transportformer.

Over halvparten av riksvei­ene har ikke brukbar stan­dard. Det er et økende gap mellom transportbehov og standard på infrastruktur. Klarere lover, forskrifter og sanksjonsmuligheter knyttet til standard på veisystemet er nødvendig, og definerte og ufravikelige krav til eksisterende veier vil være et viktig virkemiddel for å bedre sikker­heten. Men for å sikre at krav til standart etterleves, trenger vi et tilsyn som er uavhengig og uten for sterke bindinger til den etaten som har et ansvar også for utbygging og vedlikehold.

Regjeringen har prioritert vedlikehold på vei og bane frem­for investering i sitt budsjettforslag. Det kan det være mange gode grunner for å gjøre. Skadelidende blir dessverre nyinvestering på vei, som burde vært høyere. Jeg etterlyser også en sterkere satsing på midtrekkverk, som er et svært effektivt virkemiddel mot frontkolli­sjoner. I 2011 skal det kun fullføres 22 kilome­ter på 2- og 3-felts veier. Det er et godt stykke unna NTP-målet om 750 kilometer.

Jernbanen trenger et kraftig vedlikeholds­løft, og Jernbaneverket har fått de midlene de har bedt om. Likevel er ruteplan 2012 utsatt på ubestemt tid. Vedlikeholdsbehovet viser seg å være større enn antatt. Det er alvorlig og svek­ker Jernbaneverkets omdømme.

Vi har en rekke prosjekter som står i kø. Når Jernbaneverket faktisk får de budsjett­midlene de har bedt om, og regjeringen likevel må avlyse sin omtalte togrevolusjon, kun en ukes tid etter at budsjettforslaget er lagt fram i Stortinget, er det grunn til å spørre om Jernba­neverket har den offensive og fremtidsrettede innstillingen som kreves.

Her er det ikke bare skinner og sviller som må oppgraderes. Hele orga­niseringen har pådratt seg et oppgraderingsbehov. Vi kan ikke lenger vente med å ta en grunnleggende organi­seringsdebatt. Stortinget behandler nå et forslag fra KrF om å utrede en felles transportetat for vei, bane, luft og sjø. Vi må nå vurdere grundig om vi i dag organiserer samferdselssekto­ren på en slik måte at ressurser og kompetanse utnyttes optimalt.

Den debatten håper jeg regjeringen er vil­lige til å ta.