I dårlige tider går det bra for trafikksikkerheten

AV RUNE ELVIK
Illustrasjonsfoto og -grafikk. Samferdsel
 

"De fleste studier bruker arbeidsledighet som mål på hvordan det går med økonomien: økt arbeidsledighet betyr i de fleste tilfeller at antall drepte i trafikken går ned", skriver artikkelforfatteren.

Enda verre er det å forklare hvorfor kon­junkturer og trafikksikkerhet har sammen­heng med hverandre.

Studier av sammenhengen mellom konjunk­turer og trafikksikkerhet er gjort i mange land. Med få unntak har disse studiene kommet til at når økonomien går dårlig, går trafikksikkerhe­ten bra. De fleste studier bruker arbeidsledighet som mål på hvordan det går med økonomien: økt arbeidsledighet betyr i de fleste tilfeller at antall drepte i trafikken går ned.

Flere forklaringer på denne sammenhengen har vært lansert. De tre vanligste er:

(1) Arbeidsledighet rammer ungdommen ster­kest. Ungdom er en gruppe med høy risiko i trafikken, og i dårlige tider kan ungdom­men ferdes mindre i trafikken enn i gode tider.

(2) Trafikkmengden går ned i dårlige tider. Det finnes noen eksempler på dette, men som regel er nedgangen liten og kortvarig. Det er mer vanlig at trafikken fortsetter å øke, men mindre enn i gode tider.

(3) Folk blir generelt mer forsiktige i dårlige tider. Det kan blant annet føre til at de kjører saktere.

Det finnes data som gir en viss støtte til de to førstnevnte forklaringene. Den sistnevnte er mindre dokumentert, men behøver ikke å være feilaktig av den grunn.

Norge etter 2000
Hvordan er det i Norge? Er vi et «annerle­desland» på dette området som på så mange andre? Ja, vi er nok til en viss grad det. Norge har større evne til å drive motkonjunkturpo­litikk enn mange andre land og kan dermed dempe virkningene av konjunktursvingninger i betydelig grad. Finanskrisen som begynte i 2008 fikk mindre dramatiske virkninger i Norge enn i kanskje noe annet land (Australia slapp også billig unna). Men også i Norge kan vi påvise en sammenheng mellom arbeidsledig­het og antall drepte i trafikken.

TØI undersøker på oppdrag fra Samferdsels­departementet hva som kan forklare den kraf­tige nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken i perioden 2000–2012. En av de fak­torer vi har undersøkt er konjunktursvingnin­ger i denne perioden.

Det går i null
Figur 1 viser utviklingen i antall drepte i trafik­ken i Norge fra 2000 til 2012. De lilla prikkene er det faktiske antall drepte hvert år. Linjen som bølger opp og ned viser en modellbereg­ning der endringer i konjunkturer inngår. Den stiplede linjen viser en langsiktig trend i antall drepte.

Fra 2000 til 2012 ble antall drepte i trafik­ken i Norge mer enn halvert, fra 341 til 145. En tilsvarende utvikling har man sett i mange andre land. En trendlinje beskriver denne utviklingen så godt at det er vanskelig å påvise virkninger av andre ting. I figur 1 er det tegnet inn en linje som viser et beregnet antall drepte hvert år. Beregningen bygger på årlige endrin­ger i økonomiske konjunkturer og viser dermed de utslag konjunkturene gir på antall drepte.

Figur 1: Antall drepte i trafikken i Norge 2000-2012, modellberegnet antall og langsiktig trend.

Fram til 2005 økte arbeidsledigheten i Norge. Deretter sank den kraftig i 2006 og 2007 (kurven i figur 1 bikker oppover disse to årene), før vi igjen fikk en økning i arbeidsle­dighet i 2008, 2009 og 2010. I 2011 og 2012 sank arbeidsledigheten igjen. Kurven i figur 1 følger i stor grad disse svingningene, men vi kan se at den ikke avviker så mye fra den lang­siktige trenden (stiplet linje).

Ser vi hele perioden 2000–2012 under ett, er virkningene av konjunktursvingninger på antall drepte nær null. De gode og dårlige tidene går opp i opp.

Sammenhengen er der
Det betyr likevel ikke at det ikke er noen sam­menheng mellom endringer i arbeidsledighet og endringer i antall drepte. Det er en sammen­heng. Dette kan vi se tydeligere av figur 2.

De lilla prikkene i figur 2 er årlige endrin­ger i antall drepte (avsatt på venstre loddrette akse). I 2000, for eksempel, økte antall drepte med 37, fra 304 i 1999 til 341 i 2000. Den heltrukne linjen viser en modellberegning der konjunkturer inngår. Den stiplede linjen viser arbeidsledighet i prosent (avsatt på høyre lodd­rette akse). Vi ser en tydelig tendens til at disse to linjene beveger seg i motsatte retninger: når arbeidsledigheten øker, går antall drepte ned, og omvendt.

Figur 2: Endring i antall drepte fra år til år 2000-2012 og endring i arbeidsledighet.

Dette beviser ikke at det er noen årsakssam­menheng mellom arbeidsledighet og antall drepte. Men det er i alle fall en statistisk sam­menheng, og det er første betingelse for at det skal være en årsakssammenheng.