Du er her

  • Hjem
  • /
    2008
  • /
    Nr 8
  • /
    Integrert transport- og byplanlegging i Freiburg, Tyskland: Stø kurs mot bedre miljø

Integrert transport- og byplanlegging i Freiburg, Tyskland: Stø kurs mot bedre miljø

Den mellomstore byen, Freiburg, i Tyskland kan dokumentere at trafikkutviklingen er snudd i en miljøvennlig retning som resultat av en kontinuerlig, helhetlig satsing gjennom mer enn 40 år.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Hovedgaten i Freiburg.
Foto: Gustav Nielsen

AV TORE LEITE OG GUSTAV NIELSEN

Forfatterne var hhv. forsker og forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt. Leite er nå spesialrådgiver i Oslo kommune.

Freiburg er et godt eksempel på hvor langt en kan nå ved å satse på en bærekraftig byutvikling på kommunalt nivå. Imidlertid viser siste års reisevaneundersøkelse at det også i Freiburg er vanskelig å styre bilbruk på regionale reiser.

Freiburg er med 217 000 innbyggere litt mindre enn Bergen. Men byen har et mer tettbefolket omland som gir en region med i alt 420 000 innbyggere. Befolkningstettheten i Freiburgs byggesone er 28 prosent høyere enn i Oslos byggesone og rundt 50 prosent større enn i Bergen tettsted.

Kontinuerlig satsing på miljøvennlig bytransport
I Freiburg har satsingen på kollektivtransport gitt målbare resultater: Antall reisende gikk opp med rundt 20 prosent i løpet av 5 år, og kollektivandelen steg fra 11 til 16 prosent fra 1982 til 1989. I regionen økte likevel andelen bilførere og bilpassasjerer på 80-tallet fra 39 til 44 prosent. Denne veksten skyldes flere som reiste med bil inn til Freiburg og større gjennomgangstrafikk i regionen (Franke, Jeglitz, Leite 1992).

I løpet av ca 30 år er antall kollektivreiser pr innbygger blitt fordoblet, og det var i 2006 på rundt 340 reiser pr innbygger og år. Det tilsvarende tallet for Bergen i 2002 er beregnet til å være rundt 100 kollektivreiser pr innbygger og år, selv om personbilholdet der var en god del lavere enn i Freiburg.

På reiser i Freiburg har andelen med bil og motorsykkel gått kontinuerlig tilbake fra 39 prosent i 1976 til 32 prosent i 2007. Det er da verdt å merke seg at sykkelandelen gikk fra 15 til 27 prosent og at andelen reiser til fots gikk ned fra 35 til 23 fra 1976 til 2007. Sterk satsing på tilrettelegging for sykling var med andre ord en viktig del av omleggingen av transportpolitikken i Freiburg. I dag har Freiburg et sykkeltrafikknett på 500 km.

 
Figur 1: Reisemiddelfordeling for turer i Freiburg by i 1982, 1999 og 2007 Kilde: Stadt Freiburg, Tiefbauamt. Data sammenstilt av Tore Leite.
 

 
Figur 2: Antall kollektivreiser pr innbygger etter folketallet i noen norske og europeiske byer.  Utvikling 1989 – 2003. Kilder: DIFU og TØIs bydatabase; sammenstilt av Gustav Nielsen, TØI.

Som figurene viser, er Freiburg et eksempel på en by som har klart å snu utviklingen i retning av en mer klimavennlig bytransport – og dette har skjedd som en del av byens miljøsatsing. Denne satsningen har vært en generasjonsoppgave og har bestått av en rekke tiltak og virkemidler som har virket sammen. Satsingen kan beskrives som tredelt: arealplanlegging og byutvikling som begrenser bilbruk, bedring av kollektivtransporten og utbygging av sykkelnett (Nielsen 2007).

Når det gjelder satsingen på sykkeltransport på 80-tallet, fikk de lokale beslutningstakerne god drahjelp fra statlige finansieringsordninger: Utbygging av sykkelnettet lot seg for en stor del finansiere gjennom statlig finansiering, mens veginfrastrukturprosjekter var vanskelige å finansiere uten å legge beslag på store kommunale budsjettmidler. Dette gjorde det lettere å få aksept for en alternativ satsing på sykkel framfor en byutvikling på bilens premisser (Franke, Jeglitza, Leite 1992)

Politikk for begrenset biltrafikk i sentrum
I 1973 ble fotgjengersonene utvidet og i 1975 ble det besluttet å stenge hovedgaten i sentrum for biltrafikk. Opparbeidelsen ble delvis betalt av grunneierne. Det ble innført en fartsgrense på 30 km/t i alle boligområder på 80-tallet og i 1989 ble det vedtatt en trafikkplan med konkret mål om å redusere biltrafikken. Nesten all bilparkering i sentrum er samlet i parkeringshus, og det er innført en streng parkeringsregulering i indre by med graderte parkeringsavgifter og boligsoneparkering. Gjennom å satse på kollektive ”snarveger”, egne kollektivtraseer, signalprioritering og innfartsparkering (Park & Ride) har Freiburg aktivt klart å prioritere kollektivtransport framfor framkommelighet for biler.

Særlig transportplanen fra 1979 kan beskrives som en omfattende omlegging av transportplanleggingen blant annet ved at allerede planlagte vegprosjekter, som bedrer framkommelighetene på veg, skulle revurderes, konsekvensene av å redusere kapasiteten på hovedvegnettet skulle vurderes kollektivnettet skulle forbedres.

Det ble deretter vedtatt en rekke tiltak som følge av disse nye prioriteringene, slik som utbygging av sykkelvegnett, utbygging av kollektivnettet, miljøgater, innføring av 30 km/t tempo soner og økte parkeringsgebyrer (Franke, Jeglitza, Leite 1992).

Tiltakspakke for kollektivsatsing
I 1973 ble det besluttet å bygge ut det gamle trikkenettet, ikke legge det ned som i mange andre byer. I 1983 ble det åpnet en ny bro over jernbanen som ga kollektivtransport og gang/sykkel en sterk konkurransefordel i forhold til bilbruk mellom sentrum og de vestlige bydeler. Økt frekvens og raskere ruter for trikken bedret forholdene i forhold til den tidligere løsningen med buss. I 1984 ble det innført et miljøkort for byen etter modell fra Basel, og dette kortet ble utvidet til et regionalt miljøkort på begynnelsen av 1990 tallet. På 90-tallet ble det utviklet et integrert, regionalt kollektivtransportsystem – og en ny trikkestrekning ble åpnet. De siste årene er blant annet den nye jernbanestasjonen blitt utviklet til et kollektivknutepunkt for regionen med ny lokalisering av tjenestetilbud. I tillegg er trikkenettet utvidet ytterligere til to nye boligområder med miljøprioriterte trafikkløsninger.

Satsingen på kollektivtransportens infrastruktur og driftstilbud med buss og bane, har vært fulgt opp med bevisstgjøring av befolkningen gjennom sterk markedsføring og informasjon om tilbudet og transportens betydning for miljøet. Blant tiltakene for en konkurransedyktig kollektivtransport er:

  • Satsing på rask bybane og flytting av biltrafikk
  • Prioritet i signalanlegg og bruk av moderne vogner
  • Kundevennlige holdeplasser med universell tilgjengelighet
  • Tilbudsorientert ruteplan
  • Miljøkort med redusert pris

Storsatsing på sykkeltransport
En hovedutfordring for en miljøvennlig byutvikling er å få de korte motoriserte reisene over til sykkel og gange. Dette ut fra tanken om at kollektivtransport i mindre grad er attraktivt alternativ med hensyn til tidsbruk og fleksibilitet på korte reiser, mens kollektivtransporten særlig er attraktiv for lengre reiser. Sykkelandelen av innbyggernes reiser har økt betydelig og ført til at:

  • En større andel fotgjengere har begynt å sykle (raskere)
  • Flere lar bilen stå på kortere turer til sentrum (raskere)
  • Det er flere som sykler i stedet for å reise kollektivt (mer fleksibelt)

Sykkelvegnettet er blitt utviklet for å få et tett nett av sikre sykkelruter som gir tilgjengelighet til alle byens deler uten omveger. Samtidig er sykkelen lagt til grunn som premiss for trafikkløsningene og omfatter en rekke enkelttiltak som skilting, markering av vegbane, soner med 30 km/t hastighetsgrenser, ”snarveger” og sykkelparkering. I sentrum er det skaffet plass for dette ved å fjerne parkeringsplasser for bil.

 
Freiburg har 500 km sammenhengende sykkelvegnett. Kilde: Stadt Freiburg.
 

Økt bilbruk i regionen påvirker bilandelen
Eksempelet Freiburg viser at det er mulig å snu trenden mot økt bilbruk. Miljøbyen Freiburg oppleves både som en attraktiv, effektiv og konkurransedyktig by med høy kvalitet for beboere og besøkende. De positive erfaringene fra Freiburg er knyttet til en rekke ”lokale” forutsetninger og rammebetingelser slik som politisk vilje og holdninger i befolkningen, befolkningstetthet og områdets fysiske struktur med en historisk bykjerne. Men også statlige rammebetingelser, ikke minst finansieringsordningene, har støttet opp under den lokale politikken.

Likevel står det mye igjen i forhold til klima- og energiutfordringene. Selv om det har lykkes å snu trenden for bilbruk radikalt innenfor kommunegrensene, så har det vist seg at befolkningens bilreiser til og fra Freiburg forsetter å øke. I 2007 lå andelen som brukte bil på slike reiser på 78 prosent. På grunn av denne utviklingen økte befolkningens totale bilbruk de siste ti årene. Bilførere i Freiburgs andel av reisene steg fra 34 prosent til over 41 prosent i 2007.

Referanser
Nielsen, Gustav (2007): Miljøbyen Freiburg – Noen lærdommer for norske byer. Transportøkonomisk institutt, Oslo (Arb. dok. OI/929-2007).

Franke, Sasse  (1992) i: Franke, Sassa, Matthias Jeglitza og Tore Leite: Handlungsbedingungen kommunaler Verkehrspolitik. Prozess- und akteursorientierte Analyse der Verkehrspolitikk in Amsterdam (NL), Freiburg (BRD) und Zürich (CH) unter dem Aspekt der Begrenzung des motorisierten Individualverkehrs im innerstädtischen Bereich, Berlin (upublisert).

R T Topp Skoupil Küchler und Partner (2002/2008): Verkehrs­entwicklungs­plan Freiburg. Teil A: Problemanalyse, Stadt Freiburg

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS