Luftfarten merker krisen, sjefen i SAS Norge roper ut: Vi trenger hjelp!

Ola H. Strand, sjefen i SAS Norge: - Finanskrisen slår inn over bransjen med en kjempekraft. Foto: F. Dahl.

Ola H. Strand, sjefen i flyselskapet SAS Norge, er blant de mange i den globale luftfarten som kom i klemme. Under konferansen Transport og Logistikk 2008 i midten av oktober, sa han rett ut:

- Vi trenger hjelp!

Nei til avgiftsøkning
Bønnen var rettet til myndighetene og gikk på at de, representert ved samferdselsminister Liv Signe Navarsete, burde ta livet av den statlige flyplasseieren Avinors ønske om å øke luftfartsavgiftene med rundt seks prosent kommende år.

 - Finanskrisen slår inn over bransjen med en kjempekraft, argumenterte Strand.

Han mente at en økning av luftfartsavgiftene nå vil være like ødeleggende for bransjen som det ville være for samfunnet hvis Norges Bank hadde hevet styringsrenten fremfor å redusere den.

SAS Norge-sjefen viste til hvordan høye oljepriser allerede hadde bidradd til dårlige halvårsresultater innen luftfarten, til at mange flyselskaper nedlegger ruter, reduserer antall frekvenser og setter fly i langtidsparkering på bakken.

- Vi forbereder oss på at det blir et særdeles vanskelig 09, sa Strand om SAS Norge spesielt og bransjen generelt.

De norske luftfartsavgiftene er nå gjenstand for en høringsrunde. I Samferdselsdepartementet sier ekspedisjonssjef Ottar Ostnes:

- Vi tar sikte på en snarlig sluttbehandling av denne saken.

Flyruter i fare
Under konferansen fremholdt SAS Norge-sjefen dessuten at det i bransjens øyne er mer akutt nødvendig enn før her i Norge at Avinor få bruke sine overskudd fra de store flyplassene til fremtidsrettede infrastrukturinvesteringer, fremfor å være tvunget til å subsidiere mindre flyplasser som drives med tap.

Slike flyplasser bør istedenfor holdes oppegående gjennom offentlige kjøp av infrastruktur, mente Strand, som i så måte snakker i harmoni med Avinor-ledelsen.

Strand fastslo at SAS Norge vurderer lønnsomheten i rute for rute og at rutenedleggelser kan ramme enkeltflyplasser hardt og bryte opp det rutenettverket som binder Norge sammen.

- Hvis vi skrues til fra alle kanter, vil det få konsekvenser for strukturen, sa han.

Avinor ser utflating og fall
Tidligere i oktober, da Avinor fremla statistikk for september, forelå en av mange dokumentasjoner på at tidligere vekstprognoser for luftfarten nå viser seg ubrukelige:

- Det skjer nå en utflating og til dels kraftig nedgang i flytrafikken i store deler av verden, uttalte kommunikasjonsdirektøren i Avinor, Ove Narvesen.

- Også i norsk flytrafikk begynner nå konsekvensene av den internasjonale finanskrisen, økte drivstoffpriser og høyere billettpriser å gjøre seg gjeldende, tilføyde han.

Narvesen meldte at utenlands- og innenlandstrafikken via Avinors lufthavner i september hadde økt med 1, 5 prosent sammenlignet med september i fjor, en beskjeden vekst i forhold til hva Avinor har opplevd de siste årene.

For hovedflyplassen på Gardermoen meldte han for september om en regelrett nedgang i passasjertallet, på 1,3 prosent, etter en nullvekst der i august.

Nå i siste halvdel av oktober sier Narvesen til Samferdsel at Avinor ser hvordan tendensen fra september fortsetter:

- Flyplasser i hele Europa bekrefter bildet, som viser stagnasjon og til dels nedgang.

Global overkapasitet
Luftfarten er solid organisert på global basis, er seg bevisst sin rolle i verdensøkonomien og er kjent for å bruke sin tyngde til å sette politikere under press for alltid å oppnå bedre rammebetingelser.

Flyselskapsorganisasjonen IATA (International Air Transport Association), der medlemmene står for over 90 prosent av verdens kommersielle ruteflytrafikk, gir ingen grunn til å tro annet enn at luftfarten nå sliter med overkapasitet i forhold til passasjertallene.

IATA-sjefen Giovanni Bisignani fastslo i høst at passasjertrafikken internasjonalt i første halvår hadde vokst med 5,4 prosent, målt mot samme periode i fjor, men at veksten hadde falt til 1,9 prosent i juli og til 1,3 prosent i august.

- Nedbremsingen er kommet så brått at flyselskaper ikke raskt nok kan nedjustere kapasiteten, sa Bisignani.

Han fastslo at også fraktdelen av virksomheten viste en utvetydig svikt.

Opptur i fjor, ny nedtur i år
IATA-statistikk viser at medlemmene samlet sett gikk med tap hvert år i perioden 2001-2006, for så å komme ut av 2007 med plusstall.

Den lange perioden med tap er blitt forklart med flere dramatiske fenomener: Terrorranslagene mot USA 11. september 2001, SARS-viruset i 2002, Irak-krigen i 2003.

I år, som følge av dramatisk høye oljepriser og den senere oppblomstrede finanskrisen, vil IATA-medlemmene igjen komme ut med et samlet tap, mener organisasjonen. I begynnelsen av september anslo den et slikt 2008-tap til drøye fem milliarder dollar. IATA så at først og fremst nordamerikanske selskaper ville trekke tallene ned, mens eksempelvis europeiske aktører lå an til et beskjedent overskudd.

Det er verdt å merke seg at IATA-prognosen forelå før finanskrisen for alvor slo inn over verden, men også før oljeprisene var kommet ned på det nivå de lå på i midten av oktober.

Frustrasjon over klimatiltak
Mens verden nå er i villrede om hvor oljeprisene vil gå, og om hvor lang og dyp nedturen etter finanskrisen vil bli, er den europeiske luftfarten samtidig i opprør over EU-kommisjonens arbeid med å inkludere luftfarten i direktivet for auksjon med utslippskvoter.

Det skandinaviske SAS-konsernet frykter, som det fremgår av et brev fra konsernsjef Mats Jansson til skandinaviske regjeringer, at dette vil resultere i en ekstrakostnad for konsernet på rundt to milliarder svenske kroner årlig.

I den europeiske flyselskapsorganisasjonen AEA (Association of European Airlines) har generalsekretær Ulrich Schulte-Strathaus denne kommentaren til luftfart og utslippskvoter:

- Regjeringer i Europa legger opp til statsgarantier på hundrevis av milliarder euro for nasjonale banksystemer, fordi verden står overfor den største finanskrisen noensinne og går inn i en alvorlig nedgangstid, noe som vil forandre hele økonomier. Hvordan vil dette berøre luftfarten? I betydelig grad, selvfølgelig! Og likevel holder disse politikerne fast ved en forestilling om at alle flyselskaper vil vokse og vokse.

På livet løs…  
IATA-sjef Bisignani har på bakgrunn av finanskrisen og dens virkninger på luftfarten manet til gjennomgang av alle forhold – som skatter, avgifter og selve flyoperasjonene – med tanke på å oppnå lavere kostnader og økt effektivitet.

- Det dreier seg om å overleve, lyder hans konklusjon.