Ran, trusler, vold, ulykker: Sjåførene føler seg mer utrygge enn passasjerene

En av mange såkalte "ubehagelige hendelser". Faksimile fra bt.no

AV ASLAK FYHRI

En sjåfør på en T-bane og en taxisjåfør har veldig ulike arbeidsmiljøer. Men allikevel har de noe felles. Begge tilbringer masse tid i en del av virkeligheten hvor alle vi andre kun er innom i kortere tidsperioder. Deres arbeids­sted er vår arbeidsreise. Vi vet etter hvert endel om hvordan folk flest oppfatter det å reise med ulike transportmidler. Vi vet hva de synes er utrygt, og hvorfor. Men hva med sjåførene? Hva oppfatter de som utrygt?

TØI har samarbeidet med det franske fors­kningsinstituttet IFSTTAR om å studere risiko­persepsjon blant sjåfører i transportsektoren. Prosjektet er del av et fransk-norsk forsknings­samarbeid (ERA net 13), finansiert av Forskningsrådets RISIT-program.

En viktig bakgrunn for dette prosjektet, er at vi ikke kjenner til sjåførers oppfatninger og erfaringer. Prosjektet tar også opp igjen tråden fra tidligere forskning om risikopersepsjon og studerer forskjellen mellom lekfolk og profe­sjonelle. Er det slik at de forskjellene man tid­ligere har funnet mellom disse gruppene, også finnes når man studerer risikopersepsjon på arenaer hvor vi alle ferdes?

Undersøkelsen ble gjennomført som en sur­vey i Norge blant lastebilsjåfører, taxisjåfører, bussjåfører og T-baneførere. 480 sjåfører deltok. Det er, ikke overraskende, en klar overvekt av menn og av eldre sjåfører blant dem som deltok.

To typer risiko
Det første man tenker på når man snakker om risiko og transport, er trafikkulykker. Men på mange transportmidler er det ikke ulykker folk er mest bekymret for, snarere såkalte ubehage­lige hendelser. De er mer bekymret for å bli ranet, slått ned eller trakassert på annen måte. Selv noe så «uskyldig» som å havne ved siden av en full mann kan oppleves som ubehagelig.

Sjåførene ble derfor først bedt om å angi (på en skala fra 1 til 7) sin frykt for at det skulle skje en ubehagelig hendelse, og sannsynlighe­ten for at noe slikt skulle skje.

Bussjåfører kjenner seg mest utrygge for at noe slikt skal skje, mens lastebilsjåfører er minst utrygge (figur 1).

Figur 1. Opplevd utrygghet for å oppleve en ubehagelig hendelse (ran, trusler, vold etc.) og en ulykke. 1: ikke i det hele tatt, 7: i stor grad. Gjennomsnitt.

Hva skyldes så disse forskjellene? Et mulig spor er å se på hva sjåførene faktisk har opp­levd av ulike typer hendelser. Generelt sett ser vi at det er flest bussjåfører som har opplevd ulike former for trusler (se tabell 1). Det kan altså synes som om de som opplever flest hen­delser også kjenner seg mest utrygge.

Tabell 1. Andel som har opplevd ulike typer opplevde ubehagelige hendelser i arbeidet de siste tre årene. Prosent

Når det gjelder ulykker, er bildet litt anner­ledes. Også her ser vi at bussjåfører opple­ver mest utrygghet, men på den annen side at T-banesjåfører (altså ikke lastebilsjåfører, ref. ubehagelige hendelser) er minst utrygge. T-banesjåførene rapporterer flest ulykker. Så mange som 17 prosent av T-banesjåførene har vært involvert i en ulykke med personskade i løpet av de siste tre årene1. Kan det være at det er andre ting som forklarer utrygghet for ulyk­ker enn for vold og trusler?

Fyll, rus og taggere
Sjåførene ble spurt om hva som gjør at de føler seg utrygge i jobben. Blant buss- og lastebilsjå­fører er det andre trafikanter som er den største kilden til frykt. Blant taxisjåfører er det rusa passasjerer som skaper størst frykt, med fulle passasjerer som en god nummer to. T-banesjå­førerne synes at ungdomsgjenger og taggere er det som bidrar mest til utrygghet.

De ulike sjåførgruppene skiller seg fra hver­andre på alle bakgrunnsvariabler (alder, kjønn, erfaring, utdanning, arbeidstid og opprinnelses­land). Dette må vi ta hensyn til når vi skal se nærmere på hvilke faktorer som betyr noe for risikopersepsjon, og for å se på forskjeller mel­lom sjåførgruppene. Vi har derfor gjennomført en multippel regresjonsanalyse. Resultatene av denne analysen viser effekten av en enkelt vari­abel, når alle andre forhold er konstante.

I den første modellen har vi sett på hva som fører til bekymring for ubehagelige hendelser i arbeidet. Et klart resultat av denne analysen er at de som har opplevd en slik hendelse tid­ligere, er mer utrygge. Samtidig ser vi at hva slags sjåfør man er også betyr noe: bussjåfører er mer utrygge enn de andre, også når vi kon­trollerer for alle andre forhold. Denne analysen viser altså at det er noe ved det å være bussjåfør som skaper økt frykt hos de ansatte, utover det at de har hatt flere ubehagelige hendelser enn de andre sjåførene.

Når vi ser på hva som forklarer bekymring for ulykker i arbeidet, er det flere variabler som bidrar. Igjen betyr det noe om man er bussjåfør, og om man har opplevd en ulykke tidligere. Men også kjøreerfaring, om man kjører om kvelden og om man er lastebilsjåfør betyr noe (de er mer utrygge). Grovt sett ser det altså ut til at det samme gjelder for ulykker som for vold og trusler: jo mer du har opplevd, jo mer utrygg kjenner du deg. Man blir altså ikke «herdet» gjennom jobben, snarere tvert imot.

Sjåfører er mer utrygge enn vi er
En viktig del av prosjektet er å sammenligne oppfatning av risiko mellom profesjonelle og vanlige mennesker. Er det sånn at de er mer robuste enn oss, siden de er blitt herdet gjen­nom jobben sin? Eller har de sett så mye at de er blitt skremt?

For å kunne gjøre en slik sammenligning har vi spurt sjåførene om hvordan de bedøm­mer risikoen for en reisende på en rekke trans­portmidler (vi ser altså her bort fra hvordan de opplever jobben sin). Det samme spørsmålet er stilt i en undersøkelse blant befolkningen i Oslo og Kristiansand. Figur 2 viser hvordan hver sjåførgruppe i snitt svarte på dette spørs­målet, og sammenligner dette med hvordan publikum svarte.

Figur 2. Gjennomsnittlig opplevd risiko for en ubehagelig hendelse på syv ulike transportmidler. Svar fra fire ulike sjåførgrupper, samt passasjerer. 1= svært liten risiko, 7 = svært stor risiko.

Alle sjåførgruppene mener risikoen for en ubehagelig hendelse er høyere enn hva passa­sjerene mener. Det samme bildet finner vi når vi ser på ulykkesrisiko, med noen små forskjel­ler. Sjåførene er altså mer bekymret enn vi er. Denne bekymringen har de på sin egen arbeids­plass, men den har også smittet over på andre transportmidler de reiser med.

Sjåfører som frakter passasjerer er altså langt mer bekymret for å reise enn det publikum er. Da må det sees som et lite paradoks at den stør­ste kilden til bekymring for disse sjåførene er nettopp ... passasjerene de frakter.

Referanse
Fyhri og Nævestad (2011) «Fornuftige følelser? En stu­die av utrygghet og oppfattet risiko blant sjåfører i Norge og Frankrike» TØI rapport 1177/2011.