AV KJELL WERNER JOHANSEN

Den økte satsningen på veg- og jernbaneinfrastruktur som regjeringen la opp til i Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014–2023 følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2014. Jernbaneverket får økt budsjettet fra 11,4 milliarder kroner i 2013 til 15,6 mrd. kr i 2014. Dermed oppfylles 24,6 % av NTP for perioden 2014–17 i det første året.

Statens vegvesen får en bevilgning på 22,7 mrd. kr, eller 1,7 mrd. kr mer enn i 2013, dette er knappe 22 % av ram­men for vegformål i NTP. I tilegg forutsettes det et bidrag på om lag 9 mrd. kr fra bompengeselskapene til riksveginvesteringer.

I sterk kontrast til dette står bevilg­ningene til transportforskning, som kut­tes med 12 % til 65,9 millioner kr. Dette er tredje gang bevilgningen kuttes siden 2010, da det ble bevilget 109 mill. kr til transportforskning.

Jernbaneverket er altså den store vinneren i neste års budsjett, og innenfor bevilgningen er det investeringsbudsjettet som øker mest, med mer enn 60 prosent. Hele 9,9 mrd. kr skal brukes til investeringer, nær halvparten av dette går til IC-strekningene utenfor nærtrafikkom­rådet rundt Oslo. Det varsles også anleggsstart for nytt dobbeltspor Oslo–Ski, som har fått egen post på budsjettet. Her ser vi et klart taktskifte i satsing på jern­banen, men det vil fortsatt ta flere år før disse tiltakene får en positiv effekt på rutetilbudet.

En lang rekke mindre inves­teringstiltak på programområdene skal styrke infrastrukturen i Oslo-området, hvor vi leser at mer enn 70 prosent av togreisene i Norge foretas. Her er det håp om at tiltakene vil ha effekt på rutetilbudet allerede fra desember 2014.

Mer beskjeden er den foreslåtte økningen i riksveginvesteringene på 0,6 mrd. kr til knapt 9,8 mrd. kr. Gjennomsnittlig ramme i NTP for 2014–17 er 13,6 mrd. kr, så her blir det litt å ta igjen for dem som skal legge budsjettene for 2015–17.

Figur 1. Bevilgnin­ger til Statens vegve­sen, Jernbaneverket og transportforskning, indeks 2010 =100, løpende priser.

Nivået på bompenger som stilles til rådig­het for riksveginvesteringer er anslått å gå ned med 400 millioner kr til vel 9 milliarder. kr, mens det er forventet at bompengebidra­get til fylkesvegene skal gå ned fra anslåtte 5,3 mrd. kr i 2013 til 3,2 mrd. kr i 2014. Dette er første gang på lenge at bidraget fra bompenger til veginvesteringer går ned fra et år til et annet (figur 2) og bidrar i så fall til at lånegjelda i bompengeselskapene (figur 3) ikke øker like fort som den har gjort de siste åra. Fra 2013 til 2014 blir økningen i de samlede mid­lene til investeringer på riks­veg dermed bare 200 mill. kr – og det er mindre enn vi kan forvente i kostnadsøkning på vegprosjekter.

Figur 2. Bompenger stilt til disposisjon for riks- og fylkesveg 2002–14, mill. 2014-kr. Kilde: Prop. 1s (2013–2014) Samferdselsdepartementet.

Figur 3. Betalte bompenger og anslag på lånegjeld i bompengeselskap, mill. kr. Kilder: Prop. 1s (2013–2014) Samferdselsdepartementet, og Riksrevisjonen Dokument 3.5 (2012–2013).

For oss som driver med transport­forskning er det selvsagt trist at bevilgningene til dette nok en gang reduseres samtidig som statens res­sursbruk til transport­formål øker til historisk høye nivåer. Vi har de siste åra opplevd både at konkurranser om forsk­ningsprosjekter avlyses og at transport blir definert ut av Forskningsrådets pro­grammer fordi bevilgninger fra Samferdselsdepartementet har blitt kuttet. Som andel av budsjettet har bevilgningen gått ned fra knapt 0,5 prosent til 0,17 pro­sent over fem år.

For første gang siden 2005 er det i år et annet flertall på Stortinget, som skal ta stil­ling til budsjettforslaget, enn det flertallet den nå avtroppende regjeringen har hatt i ryggen. Dette betyr at det kan bli flere endringer enn vi har sett de siste årene. Regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet innebærer også økt satsing på transportinfrastruktur og nye måter å organisere og finansiere veg- og baneutbygging på. At de skulle rekke å gjøre dyptpløyende endringer på dette området før deres budsjett skal behandles av Stortinget, er imidlertid ikke sannsynlig.

De foreslåtte økningene til jernbane­formål er allerede så store at det vil være en krevende oppgave å gjennomføre de aktu­elle prosjektene med god effekt.

Det er lettere å øke aktivitetsnivået for riks­veginvesteringer, der det framlagte budsjettet ikke innebærer økt aktivitet.

En liten økning i bevilgningene til transportforskning, gitt at det nye stortingsflertallet sørger for en slik, bør både la seg absorbere i forskningsmiljøene og bidra til kapasitet og kompetanse på transport­området, som er nyttig for Norge.