Langt fra bare jernbanen – les skinnegang og tog – blir holdt i live med offentlig pengehjelp; det samme er tilfelle for mange andre aktiviteter, eksempelvis kortbaneflyvningene, Operaen og bykollektivtransporten. Men la oss her og nå nøyes med et nærmere blikk på togoperatøren NSB, en vesentlig brikke i det systemet som ofte bare kalles jernbanen.

Da statlige NSB denne måneden sendte ut en pressemelding om sine økonomiske resultater for årets åtte første måneder, fokuserte den først og fremst på driftsresultat og driftsinntekter. Begge postene, ikke minst resultatet, viste høyere tall enn etter tilsvarende periode i fjor. Gratulerer med det, NSB, for all del.

Men i NSBs pressemelding ble det ikke nevnt at en vesentlig del av driftsinntektene besto av offentlige tilskudd – uten hvilke det ville vært så dyrt å reise med tog her i landet at NSB-tallene nødvendigvis ville sett veldig annerledes ut, hvis NSB da overhode hadde eksistert.

Det ville vel være i meste laget hvis enhver togbillett (og enhver operabillett, enhver kollektivtransportbillett i Oslo …) hadde informert om hvor stort det offentlige bidraget er. Men når NSB via pressen ønsker å informere den store allmennhet om sine økonomiske tilstander, hvorfor da ikke ­servere en aldri så liten påminnelse om at virksomheten er godt sponset av det offentlige?

Ulempen ved at denne sponsingen av NSB ikke nevnes, er at folk som ikke allerede vet bedre, heller ikke nå får bedre å vite. Pressemeldinger blir i noen tilfelle tatt for god fisk og ganske ukritisk gjengitt av et og annet nyhetsmedium; dermed få ikke folket heller fra det hold hjelp til å vite bedre.

Nye generasjoner vokser stadig opp. Unge mennesker – skattebetalere eller snart skattebetalere, stemmeberettigede eller snart stemmeberettigede – får i tilfeller som dette ikke den hjelp de nær sagt kunne sies å ha krav på til å forstå hvordan samfunnet fungerer. Dette i sin tur bidrar til at de i unødvendig stor grad får råde grunnen alene – de kreftene her i landet, ikke minst de selverklært grønne, som løpende snakker varmt for jernbanen, uten å nevne hva den koster.

Selv er vi for jernbane – innen rimelighetens grenser – ikke bare fordi vi som mange andre er romantisk glad i den. Vi ser at jernbanen har en samfunnsverdi utover den som kan måles rent bedriftsøkonomisk. Ikke desto mindre er vi for en fri informasjonsflyt og debatt – i dette tilfelle med det mål for øye at folket skal være seg bevisst hva de er med på å betale for.

Derfor lar vi dem nå og da slippe til i Samferdsels spalter – disse kreftene som hakker og hakker på den offentlige pengesatsingen på jernbanen, tilsynelatende bare for å bli ignorert av mange sentrale samfunnsskikkelser som burde komme på banen med tilsvar.

Samferdsel – og TØI

Noen ser feilaktig Samferdsel og TØI (Transportøkonomisk institutt) som ett og det samme, ref. eksempelvis et innlegg fra en Ruter-representant i dettes bladets debattseksjon. Det faktiske forhold er at TØI er utgiver av Samferdsel, men også at publikasjonens redaktør opptrer i henhold til «Redaktørplakaten». Den innebærer at TØI-ledelsen hverken i prinsippet eller i praksis bestemmer hva den enkelte utgave av Samferdsel skal inneholde – ergo at Samferdsel kan publisere noe, på lederplass og annen plass, som ikke nødvendigvis er i harmoni med hva TØI-ledelsen måtte mene eller en TØI-forskningsrapport måtte konkludere med. Men det innebærer også at TØI-ledelsen kan gripe inn overfor redaktøren i tilfeller der Samferdsel måtte ha publisert noe som i ledelsens øyne undergraver TØIs grunnverdier.

samferdsel@toi.no