Vegdirektoratet har innført P-avgift for ansatte: Feier for egen dør, men ikke med kraftig kost

AV PETTER CHRISTIANSEN

Vegdirektoratet ligger sentralt plassert i forhold til kollektive transportmidler, men har også et godt parkeringstilbud for sine ansatte.

P-avgiften for ansatte i Vegdirektoratet på Brynseng i Oslo har medført mindre bilkjø­ring. Mellom 8 og 12 prosent av de rundt 600 ansatte svarer at de reiser mindre med bil som følge av avgiften, som ble innført i fjor høst.

Avgiften har bidratt til at omtrent 100 færre biler ukentlig parkerer på p-plassene for ansatte. Dette sikrer ledig plass, trolig til langt under markedspris, for dem som har et reelt behov for å kjøre bil til arbeidet.

Ansattes aksept for p-avgift av den aktuelle typen har økt etter innføringen. Inntektene fra avgiften blir blant annet benyttet til å lodde ut gratis månedskort for kollektivtransport og til finansiering av gratis sykkelservice.

Avgiften til tross, Vegdirektoratet bruker betydelig større ressurser på å tilby rimelige p-plasser, som direktoratet selv betaler leie for, enn på å stimulere til økt gåing, sykling og kollektivreising.

Oppfølgning av føringer i NTP
Vegdirektoratet har, som mange andre arbeids­givere, hatt tradisjon for å tilby gratis p-plasser til ansatte. Direktoratet leier 143 p-plasser til omtrent 600 ansatte og brukte tidligere over 3,8 millioner kroner årlig på å subsidiere disse plassene. Summen kunne gitt alle ansatte gratis årskort på kollektivtransporten i Oslo.

Innføringen i fjor høst av p-avgiften på 25 kroner per dag er en oppfølging av politiske føringer, i Nasjonal transportplan (NTP), om å begrense bilbruken. Direktoratet har et ansvar når det gjelder miljøområdet og kan bidra til å redusere unødvendig bilkjøring blant sine ansatte. Ved å innføre p-avgiften, feier direk­toratet for egen dør og kan gjennom eksem­plets makt bidra til at andre virksomheter gjør tilsvarende.

Avgiften på 25 kroner per dag innbærer at en p-plass som er belagt hver dag, vil innbringe en samlet årlig avgift på ca. 6000 kroner – for­utsatt 240 arbeidsdager. Ikke desto mindre subsidierer direktoratet, med utgangspunkt i leieprisen direktoratet betaler, hver p-plass med over 20 000 kroner i året.

Det brukes med andre ord betydelig større ressurser på å tilby rimelige p-plasser enn på å stimulere til bruk av andre transportmidler enn bil. Dette kan sees som en betydelig forskjells­behandling av bilbrukende og ikke-bilbrukende ansatte.

Mindre bilbruk
Transportmiddelfordelingen blant de ansatte, målt før og etter avgiftsinnføringen, viser at bilførerandelen har falt og at kollektivandelen har økt. Blant annet er det en økning i antall ansatte som svarer at de reiser kollektivt hver dag om vinteren, samtidig som flere enn før har månedskort på kollektivtransporten.

Transportmid­delfordeling ved de tre undersøkelsene.

Gange og sykkelreiser synker på høsten, men er på samme nivå som tidligere i den tredje undersøkelsen

Den manuelle tellingen av parkeringsbeleg­get samsvarer med resultatene fra spørreunder­søkelsen: Det er en klar nedgang i antallet som parkerer på p-plassene for ansatte.

Utnyttelse av parkeringsplassene ved de tre undersøkelsestidspunktene.

Det er i størst grad de som bruker mest bil som sier de har redusert bilbruken. Det er rik­tignok påvist en økning i antall personer som parkerer på gratis plasser nær arbeidsplassen, men økningen er ikke betydelig.

Ansatte oppgir at en økning av p-avgiften til over 60 kroner kan medføre at 40 prosent av bilførerne ikke lenger vil benytte bil til arbeid.

Økt aksept for p-avgift
Graden av oppslutning om tiltaket blant de ansatte er relevant i en bredere diskusjon om betalingsparkering på arbeidsplassen. Det er viktig å forstå hvorfor ansatte er positive eller negative til p-avgift, fordi dette er nyttig infor­masjon til andre arbeidsgivere som måtte vur­dere slik betaling.

Aksepten for p-avgiften i Vegdirektoratet har økt etter innføringen. Våren 2012, et drøyt halvår etter innføringen, var nesten halvparten av de ansatte positive til avgiften.

Det er hovedsakelig fire begrunnelser for at ansatte er positive: (1) P-avgiften bidrar til mindre bilbruk, (2) p-avgiften profilerer Vegdi­rektoratet som en miljøbevisst arbeidsgiver, (3) arbeidsgiver bør ikke subsidiere p-plasser og (4) det er blitt lettere å finne p-plass.

Det er spesielt tre viktige begrunnelser for at ansatte er negative: (1) Det finnes ikke gode nok alternativer til bil, (2) avgiften medfører økte utgifter og (3) arbeidsgiver bør tilby gratis parkering.

Synspunkter på parkeringsavgift ved de tre undersøkelsestidspunktene.

Erfaringer
Vi har spesielt fire erfaringer som kan være relevante hvis p-avgift skal gjennomføres andre steder.

• Gitt at hensikten er å bidra til betydelig redusert bilbruk, bør avgiften være høyere enn den Vegdirektoratet benytter.
• Arbeidsgiver bør synliggjøre kostnadene ved å tilby gratis p-plass. Aksepten og forståelsen for tiltaket kan øke hvis det fremgår at én transportgruppe blir kraftig subsidiert.
• Arbeidsgiver bør tilrettelegge for at ansatte kan reise med andre transportmidler. Aksep­ten øker hvis det samtidig gjennomføres tiltak som fremmer miljøvennlig transport. Arbeidsgiver kan dermed tydeliggjøre at det brukes både gulrot og pisk for å stimulere til miljøvennlig transport.
• Det er viktig å se flere tiltak i sammenheng. Strategiske allianser med andre myndigheter kan være nødvendig for å vinne fram med tiltak som virksomheten selv ikke råder over. Dette vil for eksempel gjelde dersom en ønsker å opprette nye sykkelveier, eller eksempelvis endre på parkeringsregulerin­gene i boligsoner.

Kilde
Christiansen, Petter (2012) Effekter av parkerings­avgift for ansatte i Vegdirektoratet TØI rapport 1225/2012

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Vegdirektoratet, har TØI vurdert effekten av parkerings­avgiften for ansatte ved direktoratets hovedkvarter i Oslo. 

• Det ble sendt ut tre reisevaneunder­søkelser til alle ansatte i Vegdirekto­ratet med arbeidsplass på Brynseng. En ble sendt før innføring av p-avgif­ten og to i etterkant.
• Undersøkelsene omhandlet to hoved­temaer: Reisevaner og holdninger.
• Hver e-postadresse var koblet til et id-nummer. Dette ga oss mulighet til å analysere endringer i holdninger og reisevaner for hver respondent over tid.
• Totalt svarte 481 personer på minst én av undersøkelsene. Dermed har vi fanget opp omtrent 81 prosent av utvalget.
• Svarprosenten på den første undersø­kelsen var 65, på den andre 64 og på den tredje 61.
• Undersøkelsene ble supplert med manuelle tellinger av parkeringsbe­legget før og etter implementering av avgift.