Du er her

Vi utnytter reisetiden på toget

En stor majoritet av passasjerer på tog synes at de får brukt reisetiden ombord på en god måte. Bare rundt 10 prosent synes at reisetiden er bortkastet, uansett hvilket formål reisen har. Dette viser en ny undersøkelse foretatt av TØI i samarbeid med NSB.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 For de aller fleste har reisetiden et innhold; det være seg av produktiv, rekreativ, underholdningsmessig eller sosial art. Arkivfoto: Jernbaneverket/Mick Tully.

AV RANDI HJORTHOL OG MATTIAS GRIPSRUD

Dr.philos. Randi Hjorthol og cand.polit. Mattias Gripsrud er hhv forskningsleder og forsker på Transportøkonomisk institutt

Det er et vidt spekter av gjøremål og aktiviteter folk foretar seg underveis. Med økt tilgang til mobiltelefon, bærbare PCer og annet informasjons- og kommunikasjonsutstyr, bedres muligheten både til produktivt arbeid, kommunikasjon og underholdning underveis på reisen. Man kan stille spørsmålet om denne utnyttingen av reisetiden, og potensialet for ytterligere forbedring av mulighetene, også bør ha konsekvenser for hvordan reisetiden behandles i nytte- kostnadsanalyser.

 Bedre muligheter til å utnytte reisetida
Kort reisetid til reisemålet er alltid blitt sett på som et meget sterkt konkurransefortrinn i tillegg til pris. Reduksjon av reisetid er et av de viktigste elementene i nytte-kostnadsberegningene. Muligheten til å fylle reisetiden med forskjellige aktiviteter, det være seg produktivt arbeid, utføring av forskjellige oppgaver, underholdning eller god avslapning, kan imidlertid redusere ulemper ved lang reisetid og gi reisetiden en helt annen verdi enn den tradisjonelt har hatt. Den vil derfor ikke være dødtid, men ”aktivitetstid”.

De transportmidlene som kan tilby gode muligheter for å gjøre reisetiden om til aktivitetstid, vil få et konkurransefortrinn framfor de som ikke kan tilby tilsvarende. Dette vil også kunne få konsekvenser for beregningsmetoder knyttet til nytte-kostnadsvuderinger av investeringer i transportsektoren.

Muligheten til å utnytte reisetiden er nå i ferd med å endres raskt. Stadig flere av dem som reiser med buss eller tog kan bruke sin reisetid på andre måter enn tidligere, ikke minst gjennom tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som bærbare PCer, mobiltelefoner, Internett eller trådløst bredbånd (hvis det er tilgjengelig under reisen). Grensen mellom reisetid og ”aktivitetstid” i form av arbeid, sosial kontakt, egenutvikling etc, blir mer diffus når den digitale eller virtuelle mobiliteten konvergerer med den fysiske. Reisetiden blir ikke noe som for enhver pris må være kortest mulig, men den kan derimot gjøres mest mulig innholdsrik, dersom det er ønsket.

Sammenlikner vi for eksempel tog og fly, bruker toget vanligvis lengre tid på samme strekning. Flyreisen består imidlertid av en rekke komponenter som splitter opp tiden og dermed muligheten for produktiv bruk av den; tilbringereise, oppmøtetid lenge før avgang (som har økt pga omstendelige sikkerhetsrutiner), relativt kort flytid med begrenset mulighet til aktiviteter, både på grunn av plass og teknologiske restriksjoner. Har man ikke svært knapp tid, f eks at man må fram og tilbake på dagen, kan en langsommere, men kanskje mer produktiv reisemåte velges. Togreisen tar lengre tid, men en større del av den er ubrutt, og tiden kan dermed brukes mer effektivt. Det samme gjelder for lengre bussreiser. I forhold til bil, avlaster toget og bussen den reisende også fra selve kjøreoppgaven og frigjør dermed tid til andre aktiviteter.

Spørreundersøkelse på tog
Tilgjengelige undersøkelser om hvordan de reisende bruker reisetiden, er svært få. Etter det vi vet, er det ikke gjort noen slike undersøkelser i Norge tidligere. Det ble gjennomført en studie av bruk av reisetid på tog i Storbritannia i 2004 (Lyons et al 2007), ellers har ikke vi funnet liknende studier med større utvalg.

Mangelen på kunnskap om dette fenomenet gjorde at TØI tok initiativ overfor NSB med forslag om å gjøre en undersøkelse om bruk av reisetiden ombord på enkelte togstrekninger. Data og analyser som presenteres i denne artikkelen er resultat av samarbeidet mellom NSB og TØI.

Vi har vært interessert i å undersøke hva tiden underveis brukes til, hvem som bruker den til hva, hvordan passasjerene vurderer reisetiden og hvilke ønsker de har når det gjelder tilbud på toget.

Undersøkelsen ble gjennomført som en spørreundersøkelse ombord på ulike togstrekninger, sommeren 2008, før og etter skolenes sommerferie i juni og august. Spørreskjemaet omfatter seks hovedtema av spørsmål; opplysninger om den aktuelle togreisen, tidsbruk på reisen, bruk av elektronisk utstyr, togets kvaliteter, spesifikt om arbeidsreisen og opplysninger om den reisende.

For å studere bruk av reisetiden, ble det besluttet å konsentrere seg om de litt lengre reisene; regionale tog både på de lange distansene og mellomdistanser (intercityområdet). Mesteparten av de ca 1100 intervjuene er hentet fra østlandsområdet.

Et vidt spekter av aktiviteter
Reisetiden brukes på mange forskjellige måter, men for de aller fleste, uansett reiseformål, har togreisen et rekreativt element. Godt og vel 60 prosent bruker noe av tiden til å nyte utsikten eller kikke på sine medpassasjerer. De som er på ferie- og fritidsreiser gjør dette mer enn de som har arbeids- og arbeidsrelaterte reiseformål, men også mange av disse slapper av på denne måten. Nesten hver tredje passasjer bruker deler av reisetiden til å slumre eller sove, og her er det ingen forskjell mellom de ulike gruppene av reisende.

Mer enn halvparten av dem som er på en arbeidsreise eller andre arbeidsrelaterte reiser, som i dette tilfellet kan være forretningsreiser og reiser i forbindelse med kurs eller konferanser, bruker tiden til arbeid, og det er også det enkeltgjøremålet de bruker mest tid på underveis. De er klart produktive. Omtrent halvparten sier at arbeidet i stor eller noen grad kan utføres i løpet av togreisen. Mange av dem bruker også mobiltelefonen som arbeidsverktøy.

Det sosiale aspektet ved reisen er viktig for dem som reiser i privat ærend. Hver tredje av dem sier at det de bruker mest tid på er å snakke med andre passasjerer. Å være sammen på reisen, blir en del av reisens kvalitet, og har en egenverdi.

Den siste dimensjonen ved reisens innhold dreier seg om å lese bøker, aviser eller blader, og høre på radio og musikk. Dette har også et rekreativt element i seg, men fordrer en større grad av egeninnsats, det være seg intellektuelt eller emosjonelt, enn det å sove og se på utsikten. Vi kaller det derfor egenaktivitet.

Grupperer vi disse aktivitetene etter hva man brukte mest tid på og ser dem i forhold til reisetid, ser vi i figur 1 at innholdet i reisetiden varierer svært mye etter hvilket formål reisen har. Er man på en reise i forbindelse med et kurs eller en konferanse, bruker nesten halvparten mesteparten av tiden på arbeid. De som er på en arbeidsreise bruker også mye tid på arbeid, og hver fjerde av dem sier at de får godskrevet reisetiden som arbeidstid. Er man på ferie-, fritids- eller annen privat reise er det egenaktiviteter av forskjellige slag som opptar en under reisen.

 
Figur 1 Bruk av reisetid på toget etter reiseformål. Det man brukte mest tid på. Prosent.

Variasjonene i aktiviteter ser imidlertid ikke ut til å ha noen særlig betydning for hvordan passasjerene vurderer kvaliteten på reisetiden. Figur 2 viser at bare ca 10 prosent av passasjerene synes at reisetiden var bortkastet, og det er ingen signifikant forskjell mellom gruppene av reisende. En stor majoritet både av dem som reiser i privat ærend og de arbeidsrelaterte reisene, inkludert de rene arbeidsreisene, sier at de har fått brukt reisetiden. Mesteparten, ca 60 prosent, sier at de har fått brukt noe av tiden. Det betyr at dersom det er ønskelig for de reisende, er det en ganske stort potensial for å øke ”brukbarheten” av reisetiden.

 
Figur 2 Oppfatning av bruk av reisetiden etter reiseformål. Prosent.


Bedre teknisk tilrettelegging for bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et hjelpemiddel for å øke dette. Omtrent en tredjedel av dem som er på arbeids- eller arbeidsrelaterte reiser sier at det som har hindret dem i å bruke reisetiden slik som de hadde ønsket, er manglende nettverk eller dårlige løsninger for PC og liknende utstyr. Vi ser imidlertid også at oppfatningen om brukbarhet av tid ikke bare er knyttet til arbeid, men også at de andre aspektene ved reisen, som rekreasjon, det sosiale og egenaktivitetene, har verdi for de reisende.

Svært få av passasjerene betrakter reisetiden ombord på toget som dødtid. For de aller fleste har reisetiden et innhold; det være seg av produktiv, rekreativ, underholdningsmessig eller sosial art. Denne oppfatningen er interessant i forhold til vurderingen av reisetid. Siden det fins få undersøkelser av denne typen, vil det være av stor interesse å få gjort tilsvarende undersøkelser på andre transportmidler for å sammenlikne ”brukbarheten” av reisetid på tvers av transportmidlene.

Referanser:
Hjorthol, Randi og Mattias Gripsrud (2008). Bruk av reisetid ombord på toget. Arbeidsdokument KT/1457/2008

Lyons, Glenn, Juliet Jain Davis og Hollid (2007) The use of travel time by rail passengers in Great Britain. Transportation Research Part A, 41:107 – 120.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS