Du er her

Fullt mulig å halvere dødstallene innen 2020

Det er fullt mulig å halvere antallet drepte og hardt skadde i trafikken innen 2020, men det vil kreve noen tøffe grep. Er vi villige til å la storebror se oss overalt og til enhver tid i trafikken, kan ulykkestallene reduseres betydelig. Men målet kan også lang på vei nås med sikrere biler, bedre og tryggere veger, lavere fartsgrenser og mer politikontroll.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Rune Elvik

Nasjonal transportplan 2010-2019 i støpeskjeen

Statens vegvesen har allerede begynt arbeidet med sitt bidrag til Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. I den forbindelse er det gjort en vurdering av hva som skal til for å halvere antallet drepte eller hardt skadde i trafikken fram til 2020, sammenlignet med de årlige gjennomsnittene for perioden 2001-2004. I denne perioden var det ca 280 drepte og ca 1070 hardt skadde per år. En halvering gir følgelig et måltall på høyst 140 drepte og høyst 535 hardt skadde i 2020.

Statens vegvesen har bedt SINTEF, Rogalandsforskning og TØI om å levere hver sin skisse til hvordan de mener en halvering av antallet drepte eller hardt skadde skal kunne oppnås. TØI har foretatt beregninger der det er forutsatt at man:

·          Fortrinnsvis benytter tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, det vil si at nytten, regnet i kroner, er minst like stor som kostnadene.

·          Satser på tiltak det er budsjettmessig og politisk realistisk å regne med at man kan få gjennomført.

·          Satser både på tiltak Statens vegvesen har ansvar for og andre trafikksikkerhetstiltak.

·          Vurderer nye tiltak, ikke bare fortsatt bruk av tiltak som allerede brukes i dag.

Innenfor rammene av oppdraget har det kun vært mulig å gjøre beregninger på et svært overordnet nivå. Til tross for stor usikkerhet i beregningene, gir de likevel et grunnlag for å vurdere hvilket ambisjonsnivå som er realistisk.    

 

Innsatsen i perioden 2005-2009 er allerede fastlagt

Det er, i det alt vesentligste, bestemt hvilke trafikksikkerhetstiltak som skal gjennomføres i perioden 2005-2009. Statens vegvesen har beregnet de forventede virkninger av disse tiltakene, og TØI har i sitt arbeid lagt disse beregningene til grunn. TØI har så beregnet de mulige virkninger av tiltak som gjennomføres i perioden 2010-2019.

Statens vegvesen har beregnet at tiltak i perioden 2005-2009 kan redusere antallet drepte eller hardt skadde med ca 215 per år, fordelt med 45 i 2005 og 170 i perioden 2006-2009. Samtidig forventes trafikken å vokse, slik at netto nedgang, når man tar hensyn til trafikkvekst, ikke blir fullt så stor.

 

Vesentlig bidrag fra ny kjøretøyteknologi

Det skjer for tiden en rivende utvikling på det kjøretøytekniske området. I beregningene er det forsøkt å ta hensyn til dette ved å legge inn forventede effekter på antallet drepte eller hardt skadde av at stadig flere biler får:

·          Elektronisk stabilitetskontroll

·          Bilbeltepåminnere

·          Bedre beskyttelse mot nakkeskader

·          Fire eller fem stjerner i EuroNCAP testen

Det er antatt at alle biler i Norge vil ha dette i 2020. Dette er ingen urimelig antakelse. Eksempelvis øker andelen biler med elektronisk stabilitetskontroll nå meget fort. Biler som i dag har dette, vil i 2020 være 15 år gamle. 77 % av de nye bilene som ble solgt i Norge i 2004 hadde fire eller fem EuroNCAP stjerner (31 % fem, 46 % fire). De forventede virkninger på antallet drepte eller hardt skadde av den nye kjøretøyteknologien er beregnet og lagt inn i tillegg til virkninger av trafikksikkerhetstiltakene.

 

Halvering er mulig, men …

Resultatene av beregningene for perioden 2010-2019 er vist i tabell 1 for hovedgrupper av trafikksikkerhetstiltak.

 

Tabell 1: Bidrag fra hovedgrupper av tiltak til reduksjon av antallet drepte eller hardt skadde i trafikken i perioden 2010-2019

 

Bidrag til reduksjon av

antallet drepte eller hardt skadde

Hovedgruppe av tiltak

Drepte

Hardt skadde

Forventet i 2020 uten nye tiltak i perioden 2010-20191

246

982

Veginvesteringer

-26

-94

Trafikant- og kjøretøytiltak

-4

-9

Endring av fartsgrenser

-16

-37

Innføring av nye påbud

-7

-23

Streknings-ATK

-5

-14

Økte politikontroller

-30

-87

Kjøretøyteknisk utvikling

-39

-113

Forventet i 2020 med alle disse tiltakene

119

605

Mål for 2020

140

535

1 Det er lagt til grunn at alle tiltak i Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2006-2009 blir gjennomført. I tillegg er det tatt hensyn til at forventet trafikkvekst vil gi et bidrag i form av økt antall drepte eller hardt skadde.

 

Uten nye tiltak i perioden 2010-2019, forventes det 246 drepte i 2020. Våre beregninger viser at dette tallet kan reduseres til 119 dersom alle samfunnsøkonomisk lønnsomme trafikksikkerhetstiltak gjennomføres og den forventede kjøretøytekniske utvikling inntreffer. Antallet hardt skadde (meget alvorlig eller alvorlig skadde) er uten tiltak beregnet til 982 i 2020. Dette kan reduseres til 605 hvis alle tiltak gjennomføres.

I beregninger har vi lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 8 prosent, som er det som er brukt for vegprosjekter de senere årene. Som det går fram av artikkel i Samferdsel 8/2005 har Finansdepartementet besluttet å sette ned kalkulasjons-renten. Lavere kalkulasjonsrente vil føre til at flere tiltak blir samfunnsøkonomisk lønnsomme, noe som kan gi grunnlag for en høyere innsats for Statens vegvesens trafikksikkerhetstiltak.

Tabell 1 viser at vi selv med en kalkulasjonsrente på 8 prosent vil kunne nå målet om maksimalt 140 drepte i 2020 med god margin, utelukkende ved hjelp av samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Imidlertid vil vi med denne forutsetningen ikke nå målet for antall hardt skadde. Totalt vil vi med de beregnings-forutsetningene som er brukt, komme langt i retning av å halvere antall drepte eller hardt skadde. Men er dette realistisk, budsjettmessig og politisk?

 

Tøffere avveininger

Statens vegvesen har i sitt handlingsprogram for perioden 2006-2009 lagt til grunn at det skal brukes om lag 1,0 milliard kroner per år til trafikksikkerhetstiltak, det vil si tiltak der bedre trafikksikkerhet er det eneste eller det klart viktigste formålet. Beregningene viser at dersom man i den fortsatte trafikksikkerhetspolitikken kun holder seg til tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme (med en kalkulasjonsrente på 8 prosent), så kan man finne rom til alle disse innenfor en ramme på 1,0 milliard kroner per år. Siden dette i stor grad dreier seg om tiltak Statens vegvesen allerede bruker i stor grad, er det følgelig både budsjettmessig, samfunnsøkonomisk og politisk realistisk.

Men det må tas tøffere tak hvis man skal kunne halvere antall drepte enn bare å satse på Statens vegvesens tiltak og kjøretøyteknisk utvikling. Beregningene viser eksempelvis at det er lønnsomt å senke fartsgrensen fra 90 til 80 km/t på alle veger som i dag har 90-fartsgrense. Videre er det lønnsomt å senke den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk fra 80 til 70 km/t. Dette er ikke tiltak som står på programmet i dag.

Det er lønnsomt å seksdoble politiets fartskontroller. Realistisk er det derimot neppe. En så kraftig økning finnes det ikke ressurser til på kort sikt, og også på lengre sikt er det vel tvilsomt om den nødvendige økningen av bevilgninger vil få politisk støtte.

Det er lønnsomt å omgjøre alle fotobokser til såkalt streknings-ATK. Det betyr at man setter opp to kameraer i stedet for ett, slik at man kan få målt farten over en lengre strekning. Teknisk utprøving av et slikt system pågår for tiden. Men vil det bli godtatt av personverngrunner? Vil denne formen for trafikkontroll være politisk akseptabel? Tiden vil vise det, men at tiltaket vil bli omdiskutert er det liten tvil om.

Nye påbud i tabell 1 omfatter påbud om bruk av sykkelhjelm og fotgjengerrefleks, samt et krav om alkolås i bilen for promilledømte.

 

Tiltak som ikke er vurdert

Alle tiltak i tabell 1, medregnet den kjøretøytekniske utviklingen, er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Men det er ikke alltid en god nok grunn til at de blir gjennomført. Hvilke tiltak har vi i denne omgangen sett bort fra og følgelig ikke regnet på? Det er ganske mange, men noen tiltak som kan ha mulighet for å bedre trafikksikkerheten, men som ble valgt bort i denne omgangen er:

·          Utstrakt bruk av ISA (intelligent støtte for fartstilpasning, herunder systemer kan hindre at man kjører over fartsgrensen) på biler. Forsøk med slike systemer pågår imidlertid.

·          Alkolås i alle biler – ikke bare for promilledømte. Dette er foreløpig for dyrt og høyst sannsynlig ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.

·          Ulykkesdataregistrator i alle biler. Tidligere beregninger kan tyde på at dette er lønnsomt, men det er neppe noe norske myndigheter ensidig kan kreve innført.

·          Strengere regulering av kjøring med moped eller motorsykkel. Her er det forutsatt at disse kjøretøyene fortsatt kan brukes fritt, slik som nå.

·          Tiltak for å dempe trafikkveksten. Ingen spesielle tiltak er forutsatt innført for å dempe trafikkveksten.

Ny teknologi kan i teorien bidra til langt på veg å løse tre av de største problemene i trafikken – fartsovertredelser, promillekjøring og manglende bruk av bilbelter. Får vi bukt med dette, er vi allerede langt på veg mot å halvere antallet drepte i trafikken. Det er, kort sagt, slik at hvis vi er villige til å la teknologien styre vår atferd overalt og til enhver tid i trafikken, så kan vi redusere ulykkestallene betydelig.

Spørsmålet som reiser seg er derfor om trafikken er en privat arena, der vi innenfor grenser som i praksis er relativt vide, kan gjøre som vi vil, eller om den er en offentlig arena der vi må godta fullt innsyn i alt vi foretar oss.

Kilde: Rune Elvik. Tiltak for å halvere antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2020. Arbeidsdokument SM/1698/2005. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 2005

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS