Du er her

I byene må det koste å kjøre bil, forutsatt gode alternativer

Liv Signe Navarsete har en klart formulert basis for sitt virke som samferdselsminister de neste fire årene: Soria Moria-erklæringen. Den forplikter ikke bare henne, men hele regjeringen. Det betyr at Stortingets NTP-vedtak skal oppfylles. Basta! Det kan bety billigere ferdsel i Utkant-Norge. Men i byene må det koste – forutsatt at det finnes gode alternativer til bilen.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Are Wormnes

Kontoret er fortsatt sterilt. Hyllene er fremdeles uten reolfyll, men friske blomsterbuketter står i alle vinduer og på pulten. Det er mange som vil ønske henne velkommen og lykke til som landets nye samferdselsminister. Liv Signe Navarsete føler seg på ingen måte uvelkommen i statsrådstolen.

I sine første opptredener i statsrådrollen, snakket hun som en sitatmaskin fra regjeringserklæringen fra Soria Moria. Når Samferdsel møter henne, har hun i det minste et par ukers statsråderfaring. Oppgavene som ligger foran henne er mange – og de fleste koster penger. Men SVs eneste medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen, Hallgeir H. Langeland, lovet henne solid støtte i en paneldebatt på Transportbrukerkonferansen 2005:

”Vi vil sørge for at Kristin Halvorsen kommer med pengene til Nasjonal transportplan” (NTP), sa han der.

- Det syntes jeg var strålende. Vi vet jo at finansministeren har sin rolle oppi dette, og det er å holde igjen. Så det blir nok en kamp om kronene, men jeg håper jo at vi skal få til et løft på samferdselssektoren.

Liv Signe Navarsete presiserer at hun ikke hadde gått inn i denne jobben hvis hun ikke trodde det var mulig å få til et løft, hvis hun ikke virkelig trodde at regjeringen vil gå inn for å følge opp det som ligger i Soria Moria-erklæringen.

- I tillegg til kommuneøkonomi og barnehage, er det vel samferdsel som er det området som er tydeligst målfestet på et nivå som man skal innfri. Det rammer ikke bare samferdselsstatsråden om det ikke blir innfridd, det vil ramme hele regjeringen. Jeg tror samtlige førstekandidater i de tre regjeringspartiene har frontet NTP i valgkampen, så det er godt kommunisert. Det som ligger i regjeringserklæringen er veldig forpliktende, også for det som gjelder samferdsel. Det kommer jeg til å minne regjeringen tydelig på, forsikrer Navarsete.

Det gikk ikke mange dager etter statsrådskiftet før de første grepene var tatt for å endre på den forrige regjeringens omstillingsplaner. Det ble full stans i den planlagte omstillingsprosessen i Jernbaneverket, og det er slett ikke utelukket at noe tilsvarende vil kunne skje når prosessene i Avinor og Luftfartstilsynet er ferdig evaluert.

 

Bra kollektivsatsing

- Men gjorde din forgjenger noe bra, noe du vil bygge videre på?

- Hun satte i gang gode tiltak innenfor kollektivtrafikken. Stimuleringsprogrammet som samhandler med lokale og regionale byområder synes jeg det er veldig viktig å videreføre. Vi er bare nødt til å få flere til å reise kollektivt i byene hvis ikke transportsystemet skal bli sprengt. Vi er helt nødt til å legge en strategi for hvordan vi skal gjøre det, for vi kan ikke tvinge folk over på et system som ikke fungerer. Det er umulig. Så skal vi få det til, må vi ha et velfungerende og attraktivt kollektivtilbud i byene. Hvis vi ikke får det til, så bruker ikke folk det. Folk velger rasjonelt i sin hverdag, for tid er viktig. Punktlighet i systemet betyr masse.

Det er særlig kollektivsatsingen – inkludert ekspressbussene - og satsingen på å utvikle ny, miljøvennlig teknologi og energi på samferdselssektoren som fremheves av Navarsete som en viktig arv fra forrige regjering, en arv som skal forvaltes og videreutvikles. Men på andre områder satser den nye samferdselsministeren på en annerledes profil.

 

Bil for folk flest

- Det er viktig å satse sterkt på kollektivtrafikk i byene, men vi må også ha en satsing på veg i de delene av landet hvor det ikke er mulig å få et kollektivsystem til å fungere fordi det er for lite folk. På det området er jeg ikke spesielt fornøyd med min forgjenger.

I dette landet er det bilen som er alternativet for folk flest. Det betyr at restriksjoner, dyr bensin og høye avgifter på CO2 er problematisk for meg. For jeg vet av egen erfaring hvor avhengig jeg er av bil. Og jeg ser jo det rundt meg, både i næringslivet og i private sammenhenger, at du har ikke så mange alternativer. Men heldigvis har vi ekspressbussene. De fungerer veldig bra. Men vi må bare innse at kollektivtilbudet ikke er spesielt godt utbygget rundt i landet og at det heller ikke vil bli det.

- Du har allerede varslet forsøk med gratis riksvegferger. Jeg regner med at det også har sin bakgrunn i din bakgrunn som distriktsbeboer?

- Ja, det er klart. For beboere og næringslivet i Kyst-Norge betyr fergeutgiftene svært mye – både for hvor du kan bo og hvor du kan arbeide. For meg er det klart at fergeprisen mange steder hindrer utvikling av gode bo- og arbeidsområder fordi kostnadene med å pendle blir så store at folk vegrer seg mot å ta en jobb på andre siden av fjorden. Jeg har ikke oversikt ennå over konsekvensene av å innføre gratis riksvegferger, så spørsmålet skal først utredes grundig. Men målsettingen er klar: Det bør bli rimeligere å bruke fergene.

- Betyr det at du tenker på samme måte vedrørende bompenger?

- Hverken regjeringen eller jeg er veldig glad i bompenger. Men en eller annen form for brukerbetaling kommer vi antagelig ikke utenom, så får vi vurdere hvilken form den bør ha.

Men, det er klart, jeg har de siste årene pendlet veldig mye mellom to steder i Sogn og Fjordane hvor det koster 160 kroner å kjøre gjennom en tunnel – hver veg. I tillegg kommer fergen som har en normalpris på nesten 100 kroner, 50 for meg som har rabattkort. Da blir det veldig kostbart å bevege seg bare innenfor en veldig avgrenset område. Det er stor forskjell på å betale 15 eller 20 kroner i en bomring og det å måtte betale 10 ganger mer. Dette er spesielt viktig for næringslivet!

 

Ny finansieringsform

Navarsete ser ikke i dag noe alternativ til vegprising og/eller bompenger – som i distriktene blir veldig høye fordi det er så få å fordele regningen på. Men hun håper det kan bli enklere å få finansiert infrastruktur med statlige midler i fremtiden.

- Vi skal utrede en ny finansieringsform i Staten. Vi skal se om det lar seg gjøre å skille drift og investering i statsbudsjettet. Det er nemlig ingen tvil om at en krone investert i et varig prosjekt innen samferdsel, det være seg togskinner eller veg, virker annerledes på økonomien enn en krone brukt til drift. Vi må se på om det går an å vurdere annerledes. Penger brukt til investeringer kan også føre til reduserte utgifter til drift i etterkant.

Jeg er helt enig med Kjell Opseth som heller ikke skjønte at en statlig krone brukt til investering i infrastruktur skal utgiftsføres på samme måte som en krone brukt til rengjøring av departementskontorene.

Jeg er veldig glad for at regjeringen nå har sagt at dette skal utredes grundig. Vi har en handlingsregel, og vi skal passe på renten og kronekursen, det er det overordnede. Men så får vi se etter hvert hvilket handlingsrom som finnes – måter å bruke pengene på som ikke vil påvirke kronekurs og rente i negativ retning. Om det finnes muligheter for det, må vi utnytte dem. For vi trenger å bygge dette landet. Vi trenger en bedre infrastruktur, både på veg og bane, men vi trenger også en bredbåndsatsing. Kan vi få realisert dette, ville det være fantastisk. Men det krever jo uttellinger på investeringssiden.

 

Trafikksikkerhet

Når det gjelder trafikksikkerhet, er det 0-visjonen som gjelder også for denne regjeringen. Dette er et komplekst felt som den nye statsråden vil ta seg bedre tid til å studere grundig før hun kommer med noen programerklæringer. Men det er klart at satsingen på fysiske midtdelere på sterkt trafikkerte strekninger, vil fortsette. Hun ser også dilemmaet mellom behovet for rassikring og behovet for konkrete tiltak som kan hindre møte- og utforkjøringsulykker.  Ras tar ikke mange liv, men risikoen for ras skaper frykt og dårligere livskvalitet. Rene trafikkulykker tar liv og lemlester mange. Begge deler er viktig å få gjort noe med.

- Men trafikksikkerhet handler i meget stor grad om enkeltpersoners evne til å opptre fornuftig i trafikken. Jeg tror mye kan oppnås gjennom å trekke mer av føreropplæringen inn i skolen. Det vil redusere kostnadene for dem som skal ta førerkort, og det bedrer mulighetene for et holdningsskapende arbeid på linje med det som drives vedrørende alkohol helseforebyggende arbeid.

- Soria Moria-erklæringen tar også for seg bilavgiftene som et mulig verktøy for øket trafikksikkerhet. Har dere rukket å konkretisere noe der ennå?

- Nei, to uker i regjering er ikke lang tid. Men det må gjøres en jobb på dette området. Vi kommer ikke til å foreslå noe konkret på denne siden av jul, for vi må først finne ut hvordan det kan gjøres i praksis. Men også her er målsettingen klar.

 

Samferdselsforskning

- Samferdselsforskning er også viktig, blant annet for å finne frem til virksomme trafikksikkerhetstiltak. Det råder en viss bekymring i forskningsmiljøene for at samferdselsforskningen ikke blir høyt nok prioritert når stadig mer av midlene fordeles gjennom Forskningsrådet…

- Jeg er veldig opptatt av at vi må holde oppe og helst øke omfanget av forskning. Jeg har en fortid som styreleder i Vestlandsforsking, så dette opptar meg. Det er mange områder som det i Norge er vanskelig å konkurrere på, ikke minst på grunn av kostnadsnivået. Men når det gjelder intellekt- og kunnskapsutvikling og det å være teknologisk i front, har vi muligheter hvis vi satser. Så jeg vil holde oppe og helst øke departementets bevilginger til forskning. Hvordan pengene best skal disponeres og forskningen organiseres, må jeg få komme tilbake til.

 

Hardanger-konflikt

- Noe av det siste den forrige regjeringen gjorde, var å legge frem en stortingsproposisjon om ny Hardangerbro. Du bor i Lærdal hvor Kjell Opseth fikk bygget Lærdalstunnelen med SVs støtte, forutsatt at de da fikk ny Ringerike-tunnel på Bergensbanen og at Hardangerbroen ble skrinlagt. Nå er Hardangerbroen på bordet igjen, og fortsatt er det ikke bygget noen Ringerike-tunnel.

-Vel. Dette ligger tilbake i tid, så det får andre stå for. Men det blir en diskusjon fremover om både Hardangerbroen og de andre bitene i det forliket som ligger der fra den gangen. Nå er vi her i dag, så får vi prioritere utfra dagens situasjon.

- Så SV har ikke meldt seg og krevd at løftene fra den gang blir innfridd?

- Nei. SV er et flott parti som det er lett å samarbeide med. Men de har jo sine holdninger i forhold til Hardangerbroen spesielt. Så det er jo et tema for diskusjon. Nå ligger saken i Stortinget, og i løpet av veldig kort tid må regjeringen bestemme seg for hva vi skal trekke tilbake og hva som skal få gå videre i prosessen. Jeg har så langt sagt, i respekt for det regionale, folkevalgte nivå og de store diskusjonene som har gått der, at jeg ikke ønsker å trekke tilbake denne saken.

Men det blir en diskusjon i regjeringen, så blir det en konklusjon. Og den kommer jeg selvfølgelig til å stå fullt og fast på.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS