Du er her

Elektronisk innkreving på alle offentlige veger i Sverige: Lastebilskatt som varier med tid og sted

Innen 2012 kan Sverige ha innført kilometerskatt for tungtransport på samtlige offentlige veger. Svenskene vil ta avgiftsverktøyet i bruk for å redusere vegtransportens miljøeffekter. Den nye ordningen vil trolig bli basert på posisjonsdata og gjort obligatorisk for alle biler over 3500 kilo

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Figuren viser hvordan innkrevingssystemet er tenkt utformet – uten kontrollpunkter langs vegene, men basert på tillit og elektroniske komponenter som er vanskelige å manipulere. Illustrasjon: Samferdsel. Kilde: SWECO VBB.

Av Are Wormnes

Fortsatt er det ikke avgjort hvordan ordningen blir utformet – det kan bli en tradisjonell løsning basert på avleste data fra ferdsskriverne i bilene, eller det kan bli et mer avansert system basert på at en enhet i bilen (OBU) registrerer og rapporterer når og hvor det kjøres. Det er meningen at ordningen skal gjelde alle biler over 3500 kilo, og den skal omfatte hele det offentlige, svenske vegnettet. Den skal også skille mellom ulike biler utfra størrelse og miljøklasse.

Hensikten er at tungtransporten i Sverige skal betale for de eksterne marginalkostnadene de forårsaker i form av ulykker, vegslitasje og miljøulemper. Det er et viktig poeng at ordningen skal omfatte alle tunge biler, også utenlandske, og at avgiften baseres på hvor langt og når det enkelte kjøretøyet kjører på hvilke veger i Sverige.

Forslaget om kilometerskatt for lastebiler ble fremmet i Vägtrafikskatteutredningen i 2004 (SOU 2004:63). Der ble det tatt til orde for at den burde kunne innføres i en forenklet form fra 2008, og i en mer avansert form fra 2010. Riksdagen har imidlertid ennå ikke tatt noen beslutning, men det forventes at det legges frem en proposisjon i februar-mars slik at et vedtak kan fattes i løpet av 2008 og at gjennomføringen vil kunne skje innen 2012. Det er fortsatt helt i det blå hva den svenske regjeringen vil foreslå, men mye taler for at det blir et avansert system i tråd med det som Vägtrafikskatteutredningen vurderte som mest ønskelig, det vil si et IKT-basert system som skiller mellom kjøring i by, på motorveg og landeveg.

Etter 2004 er det foretatt flere utredninger som vurderer mulige løsninger for å kunne innkreve kilometerskatten, samt analyser av effektene en slik skatt vil ha på næringsliv og sysselsetting i ulike regioner. I vår la SIKA sammen med ITPS frem sin rapport (SIKA Rapport 2007:2) om effekter på næringer og regioner. Konklusjonen var i korthet at effektene blir små, men at enkelte næringer og distrikter rammes sterkere enn andre – spesielt skogsnæringen vil komme dårligere ut enn andre næringer dersom avgiften regnes som et gjennomsnitt og gjøres lik for all kjøring i Sverige. Når det gjelder hvilket innkrevingssystem som skal benyttes, antok man i Vägtrafikskatteutredningen at et avansert, elektronisk system ville bli for dyrt for Sverige. Slike benyttes i noen andre land (Tyskland, Sveits, Østerrike), men de kjennetegnes ved at systemkostnadene er ekstremt høye. SWECO VBB hadde utarbeidet et forslag til et IKT-basert systemkonsept, men det ble vurdert som for kostbart både å installere og drifte.

Enklere og billigere
På forsommeren i år presenterte imidlertid SWECO VBB et nytt, forenklet konsept som drastisk reduserer kostnadene. SWECO er en sentral deltaker i det nasjonale Arena-prosjektet som finansieres av Vägverket og Vinnova. De øvrige deltakerne er Vägverket, Blekinge tekniska högskola, BMT Transport Solutions GmbH, SWECO VBB og NetPort. Karlshamn som er prosjektkoordinator. Arena går ut på å utvikle et innkrevingskonsept der det tas hensyn til overgripende systemløsninger, teknologi, kommunikasjonsmuligheter og som også tar hensyn til de krav som de ulike aktørene har. Målet er å komme frem til et system som både er rettferdig, enkelt, sikkert og gjennomførbart innen utgangen av februar 2008.

Den løsningen som nå er lansert, er både enkel, billig, teknologinøytral og effektiv, skal vi tro Jonas Sundberg fra SWECO VBB. Han er hjernen bak forslaget som han også presenterte på den 14. ITS-verdenskongressen i Beijing i oktober.

- De store kostnadene med slike systemer er knyttet til kontrollutfordringen. Teknologien er i dag hyllevare, men dersom man baserer seg på et kontrollsystem hvor bilene må overvåkes ved hjelp av kameraer eller annen elektronisk infrastruktur langs vegene, blir det enormt dyrt – og ganske utenkelig når vi snakker om et system som skal dekke hele det svenske vegnettet, Men hvorfor skal akkurat vegskatten kontrolleres mye grundigere enn alle andre skatter i Sverige? spør Sundberg.

Tillit under ansvar
Derfor foreslås det nå et system basert på tillit, ”trusted relationship”. Den eneste infrastrukturen som myndighetene må få på plass, er kameraer som leser nummerplatene til lastebiler som krysser grensen.

Dessuten må alle lastebiler som vil kjøre i Sverige være utstyrt med et posisjoneringssystem som er i samsvar med EU-standardene for slike. Det kan være en enkel, liten sak – på størrelse med en mobiltelefon. Kravet er bare at den er i stand til å sende posisjonsdata med jevne mellomrom til en operatør, en ”trusted agent”, som så sender oversikter over bilenes bevegelser i Sverige til et myndighetsorgan som regner ut hva som skal betales. Deretter sendes betalingskravet tilbake til den aktuelle ”trusted agent” som fakturerer det enkelte transportselskapet (se figur). Dette er samme modell som benyttes for EasyGo/AutoPASS.

Dette forenklede konseptet førte til at SIKA og ITPS i september fikk i oppdrag å utrede videre konsekvensene av et innkrevingssystem som skiller mellom kjøring i by og på landeveg. De skal også se på kostnader knyttet til administrasjon for ulike utforminger av innkrevingssystemet. Produksjons- og sysselsettingseffekter for skogsnæringen skal også analyseres. Arbeidet forutsettes fullført innen 15. desember i år.

Systemet baseres altså på at transportørene ikke vil forsøke å jukse. Men elektronikken som er involvert vil gjøre det vanskelig for dem som ønsker å manipulere systemet. Alle transportører må ha avtale med en ”trusted agent” som OBUen vil sende posisjonsdata til med jevne mellomrom, og dersom disse dataene mangler for en periode, vil transportselskapet risikere å bli svartelistet eller bøtlagt. Det samme vil gjelde for utenlandske vogntog som krysser grensen uten OBU i bilen og en avtale med en ”trusted agent”. De blir fotografert ved inn- og utreise, og om myndighetene ikke mottar data vedrørende transporten, kan transportøren bli svartelistet og dermed nektet adgang til kjøring i Sverige. 

- Kan ramme norske transportører negativt

Norske transportører som kjører på utlandet vil bli rammet av en eventuell, svensk vegskatt uten at utenlandske transportører som kjører i Norge må betale noe ekstra for å kjøre her. Det kan føre til konkurransevridning, frykter direktør Gunnar Apeland i Norges Lastebileier-Forbund.

Han frykter også at de mange ulike vegskattsystemene i Europa etter hvert vil gjøre det svært vanskelig å kalkulere transportene riktig. Enda verre blir det dersom avgiftene er forskjellige til ulike tider og på ulike steder.

- Når det gjelder alt som har med skatter, bompenger og avgifter å gjøre, råder vi våre medlemmer til å videreføre disse utgiftene til dem som kjøper transporten. Det vil resultere i dyrere transport. Men hvor mye dyrere det blir dersom Sverige innfører en kilometerskatt, må vurderes nærmere, sier Apeland.

Han mener det vil være uheldig om Norge blir stående utenfor når andre land som norske transportører kjører mye i, innfører elektroniske innkrevingssystemer for vegskatter.

Det har lenge vært et problem at utenlandske transportører i Norge ikke betaler for seg. Apeland hevder de kjører rett gjennom bomanlegg og altfor fort forbi ATK-bokser fordi de vet at pengene ikke kan inndrives der bilene kommer fra.

- Men hvis svenskene innfører et system hvor de som ikke følger reglene blir svartelistet, virker det som de har et opplegg som kan løse dette problemet og som er likt for alle, sier Apeland.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS