Kollektivtrafikksamarbeid i Drammen-regionen - SMARTERE Å REISE SAMMEN

Ekspressbussholdeplassen i Mjøndalen er ett resultat av kollektivplanen. Foto: Anette Bastnes.

Reisevaneundersøkelsen 2005 viste en nedgang i kollektivtrafikkandelen fra 9,9 % i 2001 til 9,1 % i 2005 i kommunene Drammen, Lier og Nedre Eiker. I denne perioden fikk dette området kun statlige midler (BRA-midler) til oppgradering av holdeplasser med universell utforming. I tillegg ble det gjennomført ruteomlegginger, åpnet ny busstasjon i Drammen og innført enhetstakst i Lier og Nedre Eiker. Transportøkonomisk institutts beregninger viser at kollektivtrafikken vil tape 1,5 % per år dersom det ikke kontinuerlig gjøres tiltak for å forbedre tilbudene.

Åpningen av Strømsåstunnelen i 2001 og Bragernestunnelen i 2002 har gitt økt vegkapasitet som har kommet bilene mest til nytte. Biltettheten i Drammen økte med 10 % i perioden 2003-2006 i følge SSB. Gjennomsnittet i de seks største byene var på 5,7 %

Om kollektivtrafikkplanen
Etter Ny Giv-satsingen 1993-2000 med statlig midler og fylkeskommunens Kollektivtrafikkplan Buskerud 2001-2004, har det manglet en langsiktig og helhetlig satsing på kollektivtrafikk i Drammen-regionen.Regionrådet for Vestfold, Telemark, Buskerud (BTV) ved Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen, Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner vedtok en ny felles kollektivtrafikkplan i 2006. Denne skal danne grunnlag for et fremtidig kollektivtrafikksystem som skal demme opp for biltrafikken og være tilgjengelig for alle, dvs tiltakene skal være universelt utformet. Noen av kommunene har reservert seg noe når det gjelder punktet: ”Tilrettelegging av arealplanleggingen og trafikkregulerende tiltak overfor bilbruk med sikte på å støtte opp om kollektivtrafikktilbudet.” 

Planen bygger på overordnede føringer fra staten når det gjelder kollektivtransport, areal- og transportplanleg­ging og fylkesplanen for Buskerud om satsing på kollektivtrafikk i byene. Planen omfatter åtte kommuner i Drammen-regionen med ca 150 000 innbyggere. Planen har et langsiktig perspektiv. Flere av tiltakene vil gjennomføres etter 2009. Planen er mer detaljert enn tidligere kollektivtrafikkplaner, og den ser tiltakene i sammenheng. Tiltakene må settes i verk i en slik rekkefølge at de bygger opp under hverandre med formål å gi flere passasjerer.

Planen vil brukes i kommunal- og fylkesplanlegging og som et felles innspill fra partene til Nasjonal Transportplan. Planen skal bygge opp under tankegangen i regionale fora som Vestregionsamarbeidet, Østlandssamarbeidet og Samordningsorganet for det sentrale Østlandsområdet.

Arbeidet startet i 2003. En arbeidsgruppe med de mest sentrale kommunene, BTV og Vegvesenet laget et forprosjekt. Tanken var at kunnskap om kollektivtrafikk og bilbruk var det nok av, men hvilke grep skulle vi ta? Konsulenten, Civitas, laget grunnlagsrapporten i samarbeide med arbeidsgruppen. Arbeids- og styringsgruppa utarbeidet selve planen.

Planens visjon er at buss og tog foretrekkes framfor bil. Målet er å øke kollektivandelen av det motoriserte transportarbeidet i Drammen-regionen. Målsettingen vil kreve tiltak på tre områder: kollektivtransport, areal- og transportpolitikk og bilbegrensende tiltak. Det må satses der markedsgrunnlaget for kollektivtransport er størst, dvs. i det sentrale bybåndet Hokksund-Drammen-Spikkestad med 90 000 innbyggere.

Planen foreslår følgende overordnede prioritering:

1. Effektiv fremkommelighet og pålitelig fremføring av buss.
2. Utvikling av linjenett og kollektivtilbud – markedsføring.
3. Utvikling av knutepunkter og arealbruk.
4. Trafikksanering og regulering av biltrafikk.

Utfordringene framover blir å etablere et godt koordinert samarbeid og å sette i verk tiltak som bygger opp under hverandre og som skaper gode sirkler. I tillegg må fylkeskommunen, vegvesenet og kommunene lage planer og iverksette bilbegrensende tiltak med sikte på å demme opp for bruk av bil.

Utfordringer
Den største utfordringen for kollektivtrafikken i Drammen-regionen er å redusere forsinkelsene som oppstår i og rundt Drammen by. Disse forplanter seg i hele linjenettet. Politisk og administrativ vilje til å prioritere framkommelighet for kollektivtrafikken er en forutsetning for å oppnå planens mål.

Andre utfordringer er dårlige og for tett plasserte holdeplasser, et linjenett som ennå ikke kobler sammen alle ruter på den ene og andre siden av Drammen. Drift og vedlikehold av veiene bussene kjører på, knutepunktene for bytte av buss/buss eller tog/buss og holdeplasser trenger å bedres. Økt frekvens er nødvendig på minst en linje – i dag hender det at bussene kjører fra passasjerer. Et felles takstsystem med NSB og Oslo-regionen er ønsket, og bedre informasjon om hele rutetilbudet er nødvendig. Alle nye tiltak skal være universelt utformet.

Partene må samarbeide om å lage en langsiktig regional areal- og transportplan (ATP) tilpasset kollektivtrafikksatsingen. For å bygge opp om kollektivtrafikken må nye virksomheter og boliger planlegges ved knutepunkter og holdeplasser. Jo flere personer som skal til en virksomhet dess mer sentralt bør denne lokaliseres.

Målet om en økt kollektivandel kan bare nås ved å kombinere en attraktiv utvikling av kollektivtilbudet med økt regulering av biltrafikk i de sentrale deler av regionen. En regional politikk bør utvikles for parkeringsregulering og parkeringsavgifter. Det nytter ikke at en kommune iverksetter tiltak hvis andre kommuner ikke gjør det – det kan føre til mer transport.

Kollektivtrafikkplanen og samarbeidet med oppfølgingen av den, Smartere å reise sammen, skal bidra til raskere og mindre arbeidsomme administrative prosesser. Planen bygger på eksisterende roller og ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen, Statens vegvesen, kommunene og trafikkselskapene.

Forutsetninger for gjennomføring
Partene har underskrevet en forpliktende avtale hvor de sier seg er villige til å sette av mer ressurser til planlegging, investering, drift/vedlikehold og til å iverksette tiltak som prioriterer kollektivtransporten. De fremtidige budsjettene vil vise om partene har vilje til å prioritere dette.

Planen følges opp med egne ressurser og midler fra Vestviken kollektivtrafikk AS (VKT), Statens vegvesen, Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Øvre Eiker kommuner og Nettbuss – det viktigste busselskapet i Drammen-regionen. Andre parter som Jernbaneverket og NSB inviteres til å delta etter behov.

Statlige midler fra programmet: ”Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring” (BRA midler) er benyttet til Unibuss-prosjektet. Dette har medført at en linje nesten er fullt tilrettelagt for alle brukere. En annen linje er påbegynt. Ytterligere bidrag er nødvendig for å fullføre resten av Unibuss-prosjektet.

Den felles kollektivtrafikkplan er et meget godt grunnlag for videre satsing med ambisjoner om å utvikle en miljøvennlig areal- og transportpolitikk i Drammen-regionen. Den vil bidra til å begrense biltrafikken og få flere til å reise kollektivt. Statens vegvesen Region Sør har satt i gang et ”Bystrategi-prosjekt” for å utvikle helhetlige areal- og transportstrategier i mellomstore byområder. Aktørene i Drammen-regionen ønsker å bidra til å realisere slike helhetsløsninger. Vi vil søke om midler fra Samferdselsdepartementets belønningsordning for byregioner. Det vil kunne utløse flere midler fra partene.