Hasselts løsning på trafikkproblemene: Gratis buss og mindre veg

Hasselt ”grønne boulevard” rundt bykjernen. Kilde: Hasselt by

AV TORE LEITE

Økte klimagassutslippene fra transporten er en av klimapolitikkens største utfordringer. FNs klimapanel sier i sine nyeste rapporter at trenden mot økte utslipp bør snu allerede rundt 2015. Det tar tid å utvikle og innfase ny teknologi, og transportomfanget fortsetter i mellomtiden å øke. Hvis FNs anbefalning legges til grunn, innebærer det også at bilbruken i byregionene må ned raskt. Men er det mulig å legge om måten transporten er organisert på, slik at behovet for bilbruk i en by kan reduseres raskt og vedvarende? Byen Hasselt i Belgia viser at det er mulig, men omleggingen krever betydelige tiltak: bilfri bykjerne, redusert vegkapasitet og bruk av fysiske hindringer og miljøsoner.

Sprengt vegkapasitet og lav kollektivdekning
I Hasselt var det behov for å løse økende problemer med bilkøer og trafikkulykker, og vegkapasitet var for lav for å ta unna trafikkveksten. Med sine 70 000 innbyggere er Hasselt i norsk målestokk en mellomstor by. Byen er et regionalt sentrum i Limburg-provinsen som teller 800 000 innbyggere.  Byen er relativt kompakt, med en historisk bykjerne. Resten av provinsen er imidlertid mer spredtbygd. Trafikksystemet i Hasselt har vært bygget rundt et indre og et ytre ringvegsystem. Bilandel var svært høy og kollektivtilbudet nesten fraværende: Rundt fem kollektivreiser pr innbygger og år.

Utgangspunktet for Hasselt var derfor krevende: Indre og ytre ringveg hadde ikke lenger kapasitet til å ta imot den økende trafikkmengden. Trafikksituasjonen medførte derfor et behov for å investere i utvidelse av vegkapasitet - eller til alternative tiltak for å redusere bilbruken. Byen forkastet på midten av 90-tallet sine planer om å bygge en tredje ringveg rundt byen. Kommunen satset istedenfor på tiltak for å redusere bilbruken samtidig med at kollektivtilbudet ble vesentlig styrket med nye busslinjer med avgang hvert kvarter i rushtiden og hver halvtime resten av dagen.  Samspill med nasjonale myndigheter var en forutsetning, ettersom byen både ville bruke statlige investeringsmidler og samarbeide med det nasjonale busselskapet de Lijn.

Guffenslaan i Hasselt – i 1996 og i 2006. Kilde: Hasselt by

 
En bilfri gate i Hasselt sentrum. Kilde: Hasselt by.

Gratis buss er et viktig alternativ til biltrafikk i Hasselt

Prosjektet i Hasselt kan best beskrives som en omfattende ombygging av hele transportsystemet i bykjernen. Utgangspunkt for omleggingen var bygging av en ”grønn boulevard” rundt bykjernen med færre kjørefelt og hvor syklende og gående ble prioritert – det ble blant annet gitt rom til bygging av sykkelveger og bredere fortau.

Videre er omleggingen av transportsystemet supplert med en rekke tiltak:
 

• Kollektivtilbud mellom bykjerne og omland er styrket.
• Fysiske hindre reduserer tilgjengeligheten for biler.
• Myke trafikanter prioriteres.
• Regulerte fartsgrenser som øker sikkerhet ved blanding av myke og harde trafikanter.
• Felles sykkelaksjon for skolebarn, såkalte syklende skolebusser.
• Bedret universell utforming.
• Tilrettelegging for bildeleringer.

Klimagevinst er usikker
I Hasselt er det satset betydelig på kollektivtransporten som alternativ til å utvide vegkapasiteten. En undersøkelse fra 1997 viser at 16 prosent av passasjerene hadde latt bilen stå til fordel for bussen. Ytterligere 19 prosent hadde byttet fra sykkel/gange til buss. Resten av passasjerene var med andre ord nye brukere. I de ti følgende årene ble antall busspassasjerer ytterligere tredoblet.

Det er derfor vanskelig å vurdere i hvilken grad omleggingen har ført til reduksjon av biltransport. Prosjektet Annerledes mobil sammen (Samen anders mobil) kan først og fremst beskrives som en omlegging til en bærekraftig transportløsning for Hasselt.  Gratis buss i kommunen gjør det attraktiv og mulig å la bilen stå for reiser innenfor kommunegrensene, og ordningen genererer mange nye reiser. Det er rimelig å anta at transporten i Limburg-regionen påvirkes i mindre grad ettersom omleggingen ikke berører transportløsningene for innbyggernes reiser ut av Hasselt eller besøkendes reiser inn til Hasselt.

Store omlegginger nødvendig
Omlegging av transportsystemet i Hasselt har vært omfattende: Prosjektet har vært gjennomført som en samlet tiltakspakke som bestod av både fysiske hindringer for å redusere biltrafikken og en kraftig styrking av kollektivtransporten. I dag bringer busslinjene besøkende og beboere inn mot sentrum. Bussene er gratis og kjører hvert 10. minutt. Satsingen medførte at antall reiser økte kontinuerlig fra 1,2 millioner i 1997 til 4,6 millioner i 2006. Andre viktige resultater er mer trivelige uteområder, bedre framkommelighet for gående og syklendel, redusert trafikkstøy i bygatene, økt trafikksikkerhet og bedret mobilitet for grupper uten tilgang til bil.

 Hasselt er bilen med andre ord ”kastet ut av sentrum” og erstattet av et kollektivt tilbringersystem. Dersom andre byer ønsker å gjøre som Hasselt, er følgende fysiske forutsetninger derfor viktig:

Det må gjennomføres fysiske hindringer for biltrafikk gjennom omfattende nett med miljøgater som tar tilstrekkelig hensyn til levering av varer og tilgjengelighet for besøkende

Uten en historisk bykjerne med naturlig hindring for transport, vil det måtte gjennomføres omfattende, restriktive tiltak.

En vesentlig bedring av kollektivtilbudet er en forutsetning for å få aksept for ombyggingen – men vil også føre til flere kollektivreisende som ellers ville ha gått eller syklet. En omlegging vil være lettere å iverksette hvis det finnes et klart reisemønster fra regionen og perifere byområder inn mot et tettbygd sentrum. Men dette vil kreve at kollektivtilbudet for reiser i regionen endres tilsvarende. En omlegging må derfor følges opp av arealtiltak og lokaliseringspolitikk som gjør det mulig å reise alternativt fra regionens tettsteder og inn mot de større byene.

Sist men ikke minst: I Hasselt var beslutningstakerne nødt til å velge mellom to motsatte løsninger på trafikkproblemene: Mindre veg eller mer veg. Det første alternativet hadde lavere investeringskostnader, og beslutningen kunne ikke skyves ut i tid. Nasjonale myndigheter åpnet for alternativ bruk av investerings­midler. Da ble diskusjonen om bærekraft mer enn bare prat.

Referanser
Fuglseth, Bente Beckstrøm (2007). Rasjonalitet og miljø - en analyse av transportpolitikken i Hasselt og Bergen Oslo: Universitetet i Oslo.

Lambrechts, D. og A Arien. (2007). Samen anders mobil: Sustainable Mobility in Hasselt. Foredrag i Hasselt, den 22. oktober 2007

SFT (2007). Lokalt klimaarbeid: Kollektivsatsing fremfor vegutbygging i Hasselt. http://www.sft.no/artikkel____40893.aspx

Strand, A (1995): Mye prat og mer veg. Refleksjoner om byutvikling og bærekraft. Plan 49 (5) s 58-62.