Du er her

  • Hjem
  • /
    2008
  • /
    Nr 9
  • /
    ITS Norge etter fem år: Et bindeledd til globalt ITS-arbeid

ITS Norge etter fem år: Et bindeledd til globalt ITS-arbeid

I løpet av få år er ITS (Intelligent Transport Systems) blitt et vel innarbeidet begrep i transportsektoren. Interesseforeningen ITS Norge er siden starten for fem år siden blitt ledet av Ivar Christiansen. I denne artikkelen ser han på hvordan foreningen har utviklet seg og kan utvikle seg videre – som ”et godt synlig kontaktpunkt og en profil for promotering av norsk ITS på det internasjonale markedet

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

ITS omfatter så mangt, blant annet systemer som passer på at bilføreren holder seg våken.
Foto: Are Wormnes
Ivar Christiansen er daglig leder av ITS Norge

AV  IVAR CHRISTIANSEN

Medlemmene i ITS Norge utgjør et nettverk av offentlige og private virksomheter som er interessert i bidra til utvikling av teknologiske løsninger i transportsektoren. Det er nå fem år siden Vegdirektoratet i samarbeid med de andre transportetatene tok initiativet til foreningen.

Et tilbakeblikk på situasjonen i 2003:
Det var da startet tilsvarende ITS-organisasjoner i mange land. ITS Sweden var tre år gammel, og man holdt på med etablering i Danmark og Finland. ITS var et nytt begrep som stort sett bare var kjent innenfor et snevert fagmiljø for trafikkteknikk på vei. Miljøene som holdt på med ITS i Statens vegvesen, i forskningsmiljøene, i rådgivning og i leverandørindustrien var små og fragmenterte. Det var en tydelig uttalt etterspørsel etter en samarbeidsplattform, en norsk ITS-organisasjon.

Det dreier seg om smartere transport
Selve begrepet dukket opp i Europa etter at ITS America ble startet i 1991. Begrepet har etter hvert fått solid fotfeste internasjonalt og har hos oss erstattet tidligere benevnelser som veitelematikk og transportinformatikk.

ITS er et verdensomspennende utviklingsområde som tilfører og tar i bruk ny teknologi i kjøretøyer og transportinfrastruktur for å oppnå bedre tjenester og nye virkemidler; kort sagt smartere transport.

ITS Norge ble startet med alle de fire transportformene inkludert og var i så måte pioner internasjonalt. I dag er det en selvfølge, i hvert fall i Europa, at man har med bane, sjø, innenlands vannveier og i noen grad flytransportsekttoren i nettverkene for ITS, selv om veitransportsektoren fortsatt dominerer.

I dag er det også et tydeligere fokus på samordning og samvirkning av systemer og tjenester; man er ikke like opptatt av selve teknologien. Både internasjonalt og hos oss fokuseres det på effektiv gjenbruk av informasjon og på nye forretningsmodeller som kan gi etterspurte, holdbare og økonomisk lønnsomme tjenester.

Den tradisjonelle rolledelingen gjennom verdikjeden fra offentlig datafangst til kommersiell sluttbrukertjeneste utfordres av nye modeller. Offentlige virksomheter er ikke alene om datafangst eller eierskap til utstyr på ”veikanten”, og stadig flere internasjonale tjenester vokser frem.

Skreddersydd forslag til kjørerute
Et godt eksempel er RDS-TMC (Radio Data System – Traffic Message Channel). Dette er en vei- og trafikkmeldingstjeneste som nå dekker hele Europa. Meldingene er standardiserte, språkuavhengige og stedfestet. De distribueres over FM-nettet som skjulte data. De fleste navigasjonssystemer for bil har mottak av RDS-TMC innebygget eller forberedt. Slik kan man få oppdatert informasjon om veiarbeider, trafikkforhold og hendelser som kan påvirke din planlagte tur, og navigasjonssystemet ditt kan beregne forslag til omkjøring.

Tjenesten er omsider kommet i ordinær drift i Norge. Den baserer seg i hovedsak på Vegvesenets vegmeldingstjeneste, men også på andre kilder for datafangst. Kodingen av veinettet er utført av Vegvesenet med grunnlag fra Nasjonal vegdatabank og lagt inn hos de store leverandørene av digitale veikart. Meldingene distribueres over P4 sitt sendernett og over internett.

Tjenesten tilbys for hele Norden og Baltikum av et finsk firma (Destia Traffic) som har avtale med de fleste globale leverandørene av navigasjonsutstyr (Tom-Tom, Garmin, Navigon osv.). Dette er altså en kommersiell ITS-tjeneste med offentlig ”velsignelse” som gir gevinst for den enkelte, for transportselskaper og for samfunnet.

Offentlige og private deltagere
ITS Norge er i dag en organisasjon som har oppnådd anerkjennelse internasjonalt og i Norge. Vi har nærmere 70 offentlige og private virksomheter som medlemmer. Vi arbeider hovedsakelig med nettverksaktiviteter og er ikke noen lobby- eller bransjeorganisasjon. Vi jobber for å fremme bruk av ny teknologi i transportsektoren gjennom informasjon, samarbeid, utvikling og standardisering.

Hensikten er todelt; et bedre, sikrere og mer bærekraftig transportsystem samt økt marked og leveranser fra norske virksomheter. Vi arrangerer konferanser, seminarer og møter, driver faggrupper, initierer forskning og har utstrakt informasjonsformidling.

ITS Norge er en ideell forening uten profittformål. Vi har ikke eiere, men medlemmer som betaler kontingent og bestemmer aktiviteten gjennom generalforsamling og styre. Ni av de opprinnelige medlemmene er såkalte ”stiftere” som tok en form for garantiansvar i starten og har flest plasser i styret. Det er Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket, Avinor, NSB, SINTEF, Telenor, ViaNova og Q-Free.

Vår administrasjon utgjør ca. to årsverk og har kontor i Oslo. Vi finansieres av medlemskontingent, og fra 2008 har foreningen kommet inn på statsbudsjettet med driftstilskudd fra Samferdselsdepartementet. I tillegg er vi med i et antall forskningsprosjekter, både EU-prosjekter og nasjonale, som gir noe kostnadsdekning og bidrar til en ”omsetning” på ca. 10 millioner kroner pr. år.

Foreningen har vunnet gehør: Hva har vi så oppnådd?
Jeg vil trekke frem de overordnede resultatene som jeg synes er viktigst. Jeg mener ikke at resultatene alene er ITS Norge sin bedrift, men vi har utvilsomt en vesentlig del av æren for dem.

ITS som begrep er blitt innarbeidet og er vanlig brukt i transportsektoren. ITS Norge er tatt med på råd i forhold til NTP, Oslopakke 3 og andre store satsinger. I årets budsjettproposisjon fra Samferdselsdepartementet, og i forbindelse med NTP, er ITS gitt positiv omtale som satsingsområde. Når samferdselspolitikerne debatterer virkemidler, er ITS på dagsordenen. Vi har et samferdselsdepartement og en minister som er bevisst det potensial som ligger i ny teknologi for sikkerhet, miljø, tilgjengelighet og effektivisering. Liv Signe Navarsete utrykker seg krystallklart om ”si sterke tru på ITS”. Et høydepunkt for oss som deltok på den årlige verdenskongressen for ITS, som i fjor ble holdt i Beijing, var samferdselsministerens tale til ministersesjonen. Den vakte positiv internasjonal oppmerksomhet, og ITS Norge mottar fortsatt forespørsler om den.

Artikkelforfatteren i samtale med en meget interessert samferdselsminister, Liv Signe Navarsete på ITS-verdenskongressen i Beijing i fjor høst.
Foto: Are Wormnes


Det er kommet i gang en ny og mer samordnet satsing på forskning og utvikling på området ITS. Forskningsprogrammet for Næringslivets transporter og ITS, SMARTRANS, er en viktig stimulans for forskningsmiljøene og for næringslivets utviklingsbehov innen transport og logistikk. Samtidig har vi bidratt til norsk og internasjonale standardisering og harmonisering. ITS Norge deltar med koordinering av norsk innsats i de internasjonale standardiseringsorganene CEN, ETSI og ISO. I tillegg har vi god kontakt med EU-kommisjonen som er en viktig premissgiver, også for utviklingen i Norge.

ITS Norge har gitt et verdifullt bidrag til faglig kunnskapsutvikling for ITS og smarte transportløsninger. Vi har i gang et titalls faggrupper, arrangerer seminarer over konkrete tema og har etablert ITS Konferansen som en årlig begivenhet. Den neste ITS Konferansen arrangeres i Trondheim i dagene 9.-11.mars 2009.

Vi har fått etablert et grunnleggende rammeverk for ITS innenfor alle transportformer. ARKTRANS (ARKitektur for TRANSportområdet) er forankret i gjeldende NTP og er et nasjonalt rammeverk som legger grunnlag for effektiv systemoppbygging og informasjonsflyt på tvers av administrative og kommersielle grenser. ARKTRANS viser vei også internasjonalt og er i tatt bruk i flere EU-prosjekter. Det kan benyttes for både passasjer- og godstransport og gjør det lettere å lage systemer som støtter sammensatte transportkjeder og interoperabilitet.

Samferdselsdepartementet har gitt ITS Norge eierskap til og ansvar for å videreutvikle og oppdatere ARKTRANS. Om dette samarbeider vi primært med SINTEF IKT.

Norge er blitt tydelig presentert på den internasjonale arenaen for ITS. Vi koordinerer og utformer promotering av norske virksomheter på utstillinger, først og fremst på ITS World Congress, som i år arrangeres i New York i slutten av november og som neste år kommer til Norden: I dagene 21-25.september vil 6000-7000 delegater fra hele verden møtes i Stockholm.

Foreningen er blitt en tydelig norsk stemme i europeisk ITS-utvikling. Vi har gode kontakter med EU-kommisjonen og var med på å stifte ITS Nationals, et nettverk som i dag består av ITS-organisasjoner fra nær 30 land, også noen utenfor Europa. Dette nettverket har et stort nyttepotensial for våre medlemmer, både til kunnskapsinnhenting og samarbeid. Det består av mer enn 2000 virksomheter. Det som gjør nettverket unikt, er den gode kontakten med offentlige myndigheter og universitetsmiljøer i mange land.

Vi er et godt synlig kontaktpunkt og en profil for promotering av norsk ITS på det internasjonale markedet. ITS Norge kan bli et senter for innovasjon, utvikling og testing. Vi får se. Utviklingen vil skyte fart, og forhåpentlig klarer vi også i Norge å etablere utdanningstilbud som sikrer faglig rekruttering med kvalitet som dekker det økende behovet.

Klart for lederskifte
Jeg personlig har hatt en fantastisk tid som daglig leder av ITS Norge siden starten, i tett samarbeid med vår fagsjef, Helge Jensen, og med skiftende styrer. Nå har jeg valgt å gå tilbake til Vegdirektoratet etter lang permisjon. Det er med stor tilfredshet jeg på ITS Konferansen i mars 2009 vil takke for meg og overlate ledelsen til Trond Harald Hovland, som kan nyte godt av samme modell med permisjon fra Vegdirektoratet. La oss håpe at det om noen år er like naturlig å rekruttere leder til ITS Norge fra maritim sektor eller fra jernbane.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS