Illustrasjonsfoto: F. Dahl

AV GEIR A. MO

"Størstedelen av vørt veinett er ikke bygd for dagens trafikk", skriver Geir A. Mo

En artikkel i Aftenposten 19. oktober i år etterlater et inntrykk av at det er tunge kjøretøy som er årsaken til dårlige norske veier. Fremstillingen ble brukt til å dra i gang en debatt om hvem som skal ha ansvaret for kostnadene og om ikke tungtransporten burde betale mer.

Det er ingen nyhet at tunge kjøretøy sliter mer på en gammel vei enn det personbilene gjør. Vårt veinett bygger jo i altfor stor grad på arbeid som ble gjort både før, under og etter krigen. Veikroppene er av en helt annen stan­dard og ble bygd for en helt annen belastning både i form av antall kjøretøyer og tyngden på dem. Størstedelen av vårt veinett er ikke bygd for dagens trafikk.

Dette er altså ikke noe nytt problem. Det underkommuniseres at tungtrans­porten lovlig benytter veinet­tet til å transportere varer for bedrifter og folk flest, i tråd med myndighetenes beslut­ninger. Avisens fremstilling av TØI, VTI og SVVs synspunk­ter bidrar til å henge ut en hel næring, noe NLF har vanskelig for å forstå motivasjonen for. Er det veibruker eller veieier (som både bygger, vedlikeholder og bestemmer bruken av veinettet) som har ansvaret for utviklingen?

Ligger det et lite forsvar her? Veieier har jo ansvaret for det enorme vedlikeholdset­terslepet på både riks- og fylkesveier. Veieier er Vegvesenet, som i en nylig publisert rapport fra Riksrevisjonen blir kraftig kritisert for at dår­lig styring på veibyggingsprosjekter har ført til milliardsprekker og store forsinkelser.

TØI og VTI representerer faginstanser som skal være myndighetenes rådgivere i all sam­ferdselsplanlegging. Kan det være at ikke alle råd har vært like gode? At en for eksempel ikke har forutsett trafikkveksten, det endrede samferdselsbildet eller andre avgjørende transportelementer?

Det bildet som tegnes passer kanskje til fest­talene om enda mer penger til jernbanen? Ved å fremstille godstransporten som ansvarlig for dårlige veier, bygger en muli­gens opp under en argumenta­sjon om at vi heller bør inves­tere i jernbane. Både den forrige og den nye regjerin­gen hevder jo at jernbanen er et viktig satsingsområde. Jernbanen har stort fokus, fort stort i forhold til hva den faktisk betyr. Jernbanen blir i NTP tilgode­sett med 179 mrd. kr til inves­teringer de neste ti årene. Dette er mye når vi vet at NSB kun står for ca. 1 prosent av per­sontransporten i Norge, og at kun 4 pst. av godstrafikken går på skinner (2011, SSB). Hvorvidt det er her de store pengene bør brukes, er såle­des et helt betimelig spørsmål.

Vi vet også at forhold ved veien er medvirkende årsak til rundt 30 pst. av dødsulykkene. Innhenting av vedlike­holdsetterslepet på infrastruktur er derfor helt avgjørende. Vegvesenet har selv anslått vedli­keholdsetterslepet på fylkesveiene alene til å nærme seg 75 mrd. kr. Hva med nullvisjonen og sammenhengen mellom veistandard, vedli­kehold og ulykker?

Vi lurer ofte på motivasjonen for ulike utta­lelser. Men la det ligge. Det er feil debatt. Det er viktigere å se på hvorfor ikke vedlikeholdet og veiutbyggingen har holdt tritt med trafikkut­viklingen. Debatten bør derfor ikke handle om hvem som ødelegger veiene, men om når vi får et veinett som tåler den belastningen myndig­hetene tillater. Her har det vært tiår på tiår med statlig forsømmelse.

Faktum er at de færreste bedrifter, butik­ker eller husholdninger er utstyrt med en egen fjord eller egen godsterminal for jernbane. Det er i realiteten intet alternativ til verken gods­transport eller persontransport på vei i over­skuelig fremtid. Persontransport i det sentrale østlandsområdet er et mulig unntak. Godset må også i fremtiden fraktes på lastebil – endog på mange flere lastebiler enn i dag, uansett poli­tiske festtaler om jernbane og sjøtransport.

Staten må ta ansvar for at veiene tåler belastningen. Etterslepet på riks- og fylkesveier må tas igjen – gjennom et ekstra­ordinært krafttak de neste 10 – 15 årene. Her trengs handling, ikke flere utred­ninger. Som samfunn kan vi ikke lenger skyve dette foran oss!

Vi – og alle andre forbrukere – betaler vår del gjennom skatter og en rekke avgifter, herunder også bompen­ger. Å forsøke å fraskrive seg ansvaret for der­etter å øke belastningen på én allerede hardt prøvet næring, vil kun bidra til å slå enda en spiker i kista for en norsk godstransportnær­ing med norske lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte.