Muligheter for enda mer grønn reising til og fra UIO

Foto: F. Dahl

AV MARIANNE TRANBERG BJØRNDAL, KJERSTI NYGAARD OG TOM ERIK JULSRUD

Stor trafikk av gående, foruten mange parkerte biler, på den korte strekningen mellom T-bane­stasjonen og universitetsbygningene på Blindern i Oslo.

Store virksomheter som UiO spiller en viktig rolle i arbeidet med å redusere miljøskade­lige utslipp fra reiser med personbil i byer og tettsteder. Nasjonal transportplan (NTP) for 2014 – 2023 har fremsatt som et mål at all fremtidig vekst i persontransport i byområ­der skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Skal dette målet nås, må store arbeids­plasser engasjere seg aktivt.

Hensikten med undersøkelsen
Som et ledd i arbeidet med å nå målet, ble det i månedsskiftet februar/mars 2013 gjennomført en transportvaneundersøkelse ved UiO. Arbei­det ble gjennomført av to studenter engasjert av Grønt UiO, med Transportøkonomisk institutt (TØI) som faglig samarbeidspartner. Hensik­ten var å få et bilde av hvordan studenter og ansatte kommer seg til og fra UiO i dag og å kunne bruke resultatene til å tilrettelegge for mer miljøvennlige transportvaner.

Undersøkelsen fikk inn 7030 svar, som gir en svarprosent på 20,4. Undersøkelsen er repre­sentativ i forhold til studenter/ansatte, kjønn, alder og arbeidssted.

Denne artikkelen presenterer hovedfunn fra undersøkelsen med fokusering på mulighe­tene for overgang fra bil til kollektivtransport og sykkel, samt på mulighetene for å redusere antall lange tjenestereiser gjennom økt bruk av videomøter.

Mest kollektivt blant studenter
De fleste benytter kollektivtransport på reisen til og fra UiO. Hele 70 prosent av studenter og ansatte sett under ett oppgir at kollektiv­transport er det viktigste transportmiddelet på reisen. For øvrig benytter 13 prosent bil, 14 prosent går og tre prosent bruker sykkel (på undersøkelsesdagen).

Blant dem som kjører bil til UiO er det en overvekt av ansatte, av menn, av personer over 40 år og av dem som er bosatt i Asker, Bærum eller Nedre Romerike. Dette sier noe om hvem nye tiltak kan rettes mot, og det kan også tyde på at det er for dårlig utbygd kollektivforbin­delse til de nevnte områdene.

Det mest brukte transportmiddelet er T-banen, som hele 55 prosent av studentene og 40 prosent av de ansatte oppgir å ha brukt på hele eller deler av reisen.

Den typiske kollektivreisende er student, kvinne og under 30 år. Det er størst andel kol­lektivreisende i Oslo, Follo og Øvre Romerike – noe som kan tyde på at kollektivtilbudet er bra i disse områdene.

Den viktigste av faktorene som bestemmer valg av transportmiddel blant både studenter og ansatte, er behovet for en rask reise.

Vil gjerne la bilen stå, men ...
Det er gode muligheter for å reise kollektivt til Blindern, hvor de fleste ved UiO studerer og arbeider. Her er det stoppesteder for både T-bane, trikk og buss. Det er også gode par­keringsmuligheter. Undersøkelsen viser at de fleste synes det er lett å finne parkeringsplass ved UiO.

Selv med gode parkeringsforhold, ønsker imidlertid mange av bilbrukerne å reise mer kollektivt. Av de ansatte som i dag kjører bil, sier 43 prosent at de, riktignok på visse betin­gelser, ønsker å reise mer kollektivt til UiO – dette tilsvarer omtrent 2600 personer. Det er altså svært mange som kan tenke seg en for­andring som vil kunne ha en betydelig effekt på CO2-utslippene.

For at de ansatte skal sette forandringen ut i livet, vil de gjerne slippe å bytte transport­middel underveis, få kortere reisetid og lavere takster. Respondentene, studenter og ansatte inkludert, ble bedt om å ta stilling til tiltak for å gjøre reisen mer miljøvennlig, og et av forsla­gene var økte parkeringsavgifter ved UiO. Hele 19 prosent, igjen både studenter og ansatte inkludert, mente at dette i stor eller svært stor grad ville være et godt tiltak. Denne prosentan­delen er betydelig høyere enn man har funnet i tilsvarende studier i andre store virksomheter (Julsrud, Vågane Hjorthol 2013).

Nær halvparten av de ansatte var i stor grad enig i at å jobbe hjemmefra av og til var en god løsning for å redusere omfanget av pendlingsreiser

Savnede bysykler
Undersøkelsen viser at det er stor forskjell på hvor mange som sykler om sommeren og om vinteren. Bare fem prosent av samtlige respon­denter oppgir at de sykler ukentlig om vinte­ren, mot opptil 35 prosent om sommeren.

Bysykler kan være et godt alternativ for stu­denter som ikke har råd til egen sykkel, eller (ennå) ikke har fått transportert egen sykkel til studiestedet. Bruken av bysykler er imidlertid begrenset: Kun fire prosent av de responde­rende studentene og ansatte oppgir at de benyt­ter bysykkel ukentlig om sommeren. Dette kan forklares med at det ikke finnes noe godt bysykkeltilbud på Blindern, heller ikke i de fleste studentbyene.

Mange av dagens ikke-syklister – 60 pro­sent av studentene og 47 prosent av de ansatte – ønsker å sykle eller gå mer til og fra UiO. Et stort flertall av dem bor i Oslo og har rent prak­tisk mulighet for å gå eller sykle mer. Viktige tiltak for å få til endringen er ifølge undersøkel­sen flere sykkel- og gangveier, flere fotgjenger­felt og bedre garderobeforhold ved UiO.

Halvparten av respondentene, studenter og ansatte medregnet, mente at mer og sikrere sykkelparkering samt godt med bysykkelstativ ved UiO ville bidra til mer miljøvennlig reising. Blant studentene var det også høy oppslutning for å få flere studentboliger nærmere UiO, for å redusere reisebehovet.

Figur 1. Transportmiddelbruk til UiO for studenter og ansatte (på undersøkelsesdagen). Prosent.

Lunken interesse for videomøter
Undersøkelsen så også på reiser som de ansatte foretok til og fra møter og mulighetene for økt bruk av videomøter for å redusere antall reiser. Undersøkelsen viser at mye tid benyttes til møte­aktiviteter: 70 prosent av de vitenskapelig ansatte og 59 prosent av de teknisk/administrativt ansatte reiser til møter i arbeidstiden minst en gang i måneden. Når det gjelder lengre arbeidsreiser, definert som over 100 km eller til utlandet, fore­tar 50 prosent av de vitenskapelig ansatte og 16 prosent av de teknisk/administrativt ansatte slike reiser minst fire ganger i året. Omtrent fire av fem ganger reises det med fly, og dette gir klimagassut­slipp som gjerne kan reduseres.

Et tiltak for å redusere antallet flyreiser vil være økt bruk av videomøter. Denne møtefor­men blir ikke mye brukt blant de ansatte i dag. 36 prosent av de vitenskapelig ansatte og kun 20 prosent av de teknisk/administrativt ansatte deltar i et videomøte minst en gang i året. De ansatte blant respondentene vurderte tiltak for å gjøre videomøter mer attraktive, og de mest populære var brukerstøtte/opplæring i forkant av et møte, bedre videomøterom/-studioer og bedre programvare for videomøte på PC-ene.

Det ser ut til å være liten stemning for å droppe flyreisene blant de ansatte; bare to prosent sier at deres siste flyreise kunne vært erstattet av et videomøte. Men prosenttallet kunne vært høyere dersom flere hadde visst om mulighetene og vært kjent med verktøyene (Effektivt til stede, Pope, Braaten 2013). Der­som videomøter blir mer synlige, vil de ikke bare kunne unødvendiggjøre flyreiser, men også øke antallet møter og gjøre forskingssamarbeid over landegrensene enklere.

Figur 2. Trans­portmiddelbruk blant ansatte på tre universiteter. Pro­sent. (Andelene kan være påvirket av at undersøkelsene de tre stedene ble utført i ulike årstider.)

UiO og andre universiteter
Sammenligning med transportvaneundersøkel­ser gjort ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) i Ås, viser at antall kollektivreisende ansatte er svært høyt ved UiO. 56 prosent av de ansatte reiser kollektivt til UiO, mot 20 prosent ved UiB (UiB 2009) og åtte prosent ved UMB (Tennøy & Øksenholt 2012).

UiOs plassering i et godt utbygd nettverk for kollektivtransport gjør det lettere for de ansatte her enn for dem ved de to andre uni­versitetene (spesielt UMB, som ikke ligger i en storby) å reise kollektivt.

Bra kan bli bedre
Vår undersøkelse viser at UiO har mange muligheter til å utvikle eller bidra til utvikling av mer miljøvennlige reisevaner blant studenter og ansatte:

• Gode bysykkeltilbud i studentbyene og på Blindern kan sammen med flere sykkelveier øke sykkelandelen.
• Nesten halvparten av dagens bilister vil velge kollektivt oftere dersom de kan slippe å bytte transportmiddel underveis, betale mindre og få flere avganger.
• Økte parkeringsavgifter ved UiO kan få flere til å la bilen stå til fordel for andre reisemåter.
• UiO kan ha mye å hente på å synliggjøre videomøter, blant annet ved å tilby opplæ­ ring i forkant av møtet.

Mye kan bli bedre ved UiO hva grønn reising angår, men utgangspunktet er ikke så dårlig – det er tross alt 70 prosent som reiser kollektivt!

Referanser
Nasjonal Transportplan 2014 – 2023.

Reisevaneundersøkelsen ved UIB 2009. Bergen: Uni­versitetet i Bergen.

Tennøy, A. & Øksenholt, K. V. 2012. Reisevaner blant ansatte på UMB (1245/2012). Oslo: Transportøkono­misk institutt.

Julsrud, T., Vågane L., Hjorthol, R. 2013. Hva skal til for å få mer miljøvennlige arbeidsreiser ved Ahus? Oslo: Transportøkonomisk institutt 1257/2013.

Julsrud, T., Nygaard., K, Bjørndal, M.T. 2013. UiOs transportundersøkelse 2013. Oslo: Transportøkono­misk institutt 1270/2013.

Pope, E. & Braaten, I. 2013. Effektivt til stede. Oslo: Universitetet i Oslo.