AV ERIK HEIRUNG

Rapporten som Erik Heirung tar utgangspunkt i, ble omtalt av Harald Minken selv i en kommentar i forrige utgave av Samferdsel nr 8, 2013.

Rapporten påpeker mange «kjedelige» fakta, sett med tunnel- og brotilhengernes øyne. Både tunnelanlegg og vedlikehold viser seg å være overraskende dyrt, samtidig som sikker­hetskravene øker.

Om «Ferjefri E39» står det bl.a.: «er derfor en dårlig idé, og det bør ikke brukes mer plan­leggingsressurser på det.»

TØI anbefaler i stedet å bruke penger på breiere veier med midtdeler, rassikring, veiinn­korting og økt ferjefrekvens.

Det skaper ofte ubehag å kjøre gjennom en bratt dypvannstunnel, mens en fjordtur på en ferge er lystbetont. Ventetiden på kaien gir hvile!

Fjordfergene har en viktig rolle i norsk sam­ferdsel, men er lite påaktet. Antagelig transpor­terer fjordfergene flere tonn gods enn alle kyst­båtene til sammen (har ikke funnet statistikk).

Nå som man i årevis har søkt å overføre gods fra bil til sjø og bane, uten hell, har innen­riksfergene kommet i skyggen. Noe som sikkert skyldes deres nære forhold til lastebilene og landeveistrafikken for øvrig. Både lastebil- og busstransport er bannord i norsk samferdsel, for ikke å snakke om personbiltransport.

Nå som den nye regjeringen skal ruste opp samferdselssektoren, er det viktig at man konsentrerer innsatsen om lønnsomme prosjek­ter og der avkastningen blir størst, kapitalkost­nadene tatt med. De påtenkte jernbaneinveste­ringer er i så måte neppe samfunnsøkonomisk fundert. I det fremtidige transportmønster må bil, fjordferger og veibygging spille sammen og utnytte hverandres fortrinn. Synergi.

Fergene er tilsynelatende effektive med sin roll on-roll off-lasting og -los­sing. Ser man imidlertid nærmere på fergedriften, vil man se at det er store rasjonaliseringsmuligheter.

Det er ingen grunn til at mannskapet skal sove ombord på korte strekninger, bil­lettering kan utføres elektronisk etter forenklede tariffer og derved spare administra­sjon. Med redusert bemanning blir nattseilas vesentlig billigere.

Selve fergekonstruksjonen er et kapittel for seg selv, sterkt influert av førnevnte fakto­rer. Det skjer for tiden store fremskritt når det gjelder matrialvalg, skrog- og fremdriftsformer. F.eks. bioolje, gass, strøm m.m..

Betydelige reduksjoner i landets transportkostnader, samt bedre service, burde kunne opp­nås hvis fergesektoren ble underkastet en grundig analyse. Med sin brede kompetanse og nøytrale status burde TØI være kva­lifisert til en slik oppgave.

For å bli inspirert foreslås det at det først gjennomfører en studie av de svenske innenriksfergene. Som sik­kert mange av Samferdsels lesere vet, er de gra­tis, har ubetjent maskinrom og én- til tomanns besetning.