Vi lar dette bildet fra Hanoi, Vietnam, illustrere en måte å skape opplevd utrygghet på. Den reduserer ganske sikkert også sikkerheten. Foto: Are Wormnes

AV ARE WORMNES

Her kan vi ha et problem! Hva er viktigst i trafikksikkerhetsarbeidet – å få trafikantene til å føle seg trygge eller å sørge for at de faktisk kommer frem dit de skal uten å risikere liv eller helse?

Selvsagt bør en opplevelse av å være trygg i trafikken samsvare med virkeligheten. Føler du deg trygg, bør det ikke skje noe farlig eller ubehagelig på grunn av måten omgivelsene er tilrettelagt på. Hvis trygghetsfølelsen er i samsvar med virkeligheten, er sikkerheten god. Opplevd trygghet og reell sikkerhet er i harmoni. Føler du deg trygg mens virkeligheten derimot tilsier at du burde føle annerledes, er det noe som ikke stemmer i helhetsbildet.

Svaret på det innledende spørsmålet gir seg selv: Det viktigste er at trafikanten kommer seg fra et sted til et annet uten at liv eller helse blir satt på spill – samtidig som ingen deler av reisen oppleves som truende eller farlig.

Et tilbud som oppleves og fremstår som utrygt, blir ikke brukt av andre enn dem som oppsøker og trives med en risikoopplevelse. Det gjelder de meget få. Et tilbud som fremstår og oppleves som trygt, blir derimot brukt av mange. Da kan konsekvensene fort bli tragiske dersom virkeligheten viser at tilbudet faktisk er farlig.

Fagfolk innen de fleste felt har sin egen måte å kommunisere presist seg imellom på. Det er derfor ikke så ille om trafikksikkerhetsforskere i det ene øyeblikket snakker om sikkerhet og i det neste om trygghet, så lenge de som snakker og blir snakket til oppfatter budskapet likt.

Det kan imidlertid skape problemer når fagfolkenes språk- og ordbruk beveger seg bort fra hvordan vanlige mennesker tenker og snakker. Det er vanskelig å forklare for en som liker å sykle at det faktisk kan være farligere å bruke en sykkelvei enn gaten når den som sykler på sykkelveien høyst sannsynlig opplever seg mye tryggere og mindre utsatt der enn i veibanen.

Da har vi en situasjon som kan bli ganske «interessant» – fordi sykkelveiene oppleves som et trygt og godt tilbud til syklister, vil mange flere velge å ta sykkelen fatt enn om sykkelveien var kjent som et farlig sted å ferdes. Den opplevde tryggheten stemmer ikke med den faktiske sikkerheten, og det kan være uheldig.

Men samtidig er det et viktig bidrag til folkehelsen å få flest mulig av oss til å ferdes til fots eller på sykkel. Og, som det understrekes i artikkelen «Sikkerhet og utrygghet går ofte hånd i hånd» i denne utgaven av Samferdsel, er det noe som ofte blir glemt i diskusjoner om trafikksikkerhet:

«Økt trygghet er et gode i seg selv, og kan bidra til at det blir mer attraktivt å sykle eller gå. Dermed oppnår man ikke bare bedre velferd, men på lengre sikt også bedre trafikksikkerhet. Det er nemlig kjent at jo flere som sykler og går, jo lavere er ulykkesrisikoen for disse gruppene.»

Det er nok riktig. Men vi kunne ønske oss begreper som var mer entydige og lette å kommunisere – noe som sier oss at det som er trygt faktisk også er sikkert.