Sikkerhet og trygghet går ofte hånd i hånd

Illustrasjonsfoto: Trygve E. Solheim

AV MICHAEL W.J. SØRENSEN, MARJAN MOSSLEMI OG
ASLAK FYHRI

"Man hører ofte at sikkerhet og trygghet ikke er det samme og at det kan være vanskelig å forbedre begge parametrene samtidig. Denne gjennomgang viser imidlertid at et flertall av tiltak faktisk har positiv betydning for både sikkerhet og trygghet", skriver artikkelforfatterne. 

Trafikk(u)sikkerhet måles som det faktiske antall ulykker eller skadede, eller som risiko hvor ulykker settes i forhold til eksponering, som ofte er trafikkmengde. Trygghet er derimot trafikantenes følelse eller opplevelse av sikkerhet, med andre ord hvordan de opplever risikoen for ulykker.

Tidligere ble det i liten grad skjelnet mellom sikkerhet og trygghet. Fagfolk påpeker nå oftere at sikkerhet og trygghet ikke er det samme og at det kan være vanskelig å implementere tiltak som forbedrer sikkerhet og trygghet samtidig.

Sørensen (2009) viser f. eks. at krysstiltak for syklister sjelden har positiv virkning på både sikkerhet og trygghet. Hensikten med de fleste sikkerhetstiltak for syklister er faktisk å redusere opplevelsen av trygghet for på den måten å øke oppmerksomheten og derved bedre sikkerheten. Man ønsker å unngå risikokompensasjon (redusert oppmerksomhet/farlig atferd p.g.a. økt opplevd trygghet).

En ny studie som TØI har gjennomført på vegne av Norges forskningsråd (RiskDisk-prosjektet, finansiert av RISIT-programmet) viser imidlertid at et flertall av tiltak faktisk har positiv betydning for både sikkerhet og trygghet (Sørensen og Mosslemi, 2009).

Ny analysemetode
Formålet med studien var å sammenfatte hvilken effekt ulike tiltak har på myke trafikanters trygghetsfølelse.

Blant de 128 tiltak beskrevet i Trafikksikkerhetshåndboken (Elvik m.fl. 2009), valgte vi ut 54 tiltak, fordelt på 125 ulike varianter, til å inngå i studien. Til sammen 200 studier, alle av tiltak med mulig effekt på trygghet eller sikkerhet for syklister/fotgjengere, ble gjennomgått.

Ett funn fra denne gjennomgangen var at det manglet mye kunnskap om myke trafikanters trygghetsfølelse: kun for 14 av de 54 tiltakene hadde man målt trygghetseffekter direkte.

Vi valgte derfor å utvikle en ny analysemetode, som omfatter en mer teoretisk vurdering (Sørensen og Mosslemi, 2009). 16 ulike faktorer som kan ha betydning for myke trafikanters trygghetsfølelse ble identifisert (tabell 1). For hvert tiltak foretok vi en vurdering av om tiltaket kan tenkes å ha positiv eller negativ effekt på hver av de 16 faktorene, og om denne effekten er stor, middels eller liten. I oppsummeringen av disse vurderingene tok vi også hensyn til viktigheten av faktorene.

Tabell 1. Faktorer som kan påvirke mye trafikanters trygghetsfølelse.

Positiv effekt på trygghet
39 tiltak (72 %) eller 104 varianter av tiltak (83 %) har positiv betydning for trygghet. Bare seks tiltak (13 varianter av tiltak) vurderes å øke utryggheten. For de resterende tiltak er det ikke entydig hvilken effekt de har. Eksempler på tiltak med positiv og negativ effekt på trygghet ses i tabell 2.

Tabell 2. Varianter av tiltak med omvendt effekt på  henholdsvis sikkerhet og trygghet

Figur 1 viser hvilke faktorer som medvirker til å gi forbedret trygghet. Det er især redusert fart, økt separasjon og redusert trafikkmengde. Redusert fart er aktuell for 18 tiltak.

Figur 1. Betydning av 16 ulike faktorer på opplevd trygghet, basert på analyser av 54 utvalgte tiltak

Endret fart er imidlertid også den faktor som medvirker mest til at noen tiltak kan redusere trygghetsfølelsen. Det gjelder for 16 tiltak.

Kategorisering av tiltak
Et trafikksikkerhetstiltak kan som nevnt ha både positiv, negative og ukjent effekt på henholdsvis trygghet og sikkerhet. Dette gir i alt ni ulike kategorier, se tabell 3.  

Tabell 3. Antall tiltaksvarianter i  hver av de ni kategorier med ulike effekt på sikkerhet og trygghet. Vurderingen av effekten på sikkerhet stammer fra trafikksikkerhetshåndboken. 

De fleste av tiltakene (62 %) kategoriseres som «gode» tiltak, forstått på den måte at de har positiv betydning for både sikkerhet og trygghet. De resterende 38 % er «problemtiltak », idet de har negativ eller tvetydig effekt på enten sikkerhet eller trygghet.

16 tiltak har positiv effekt på trygghet og negativ effekt på sikkerhet, og ni tiltak har positiv effekt på sikkerhet og negativ effekt på trygghet, se tabell 2.

Sykkelveger er et eksempel på et tiltak med positiv effekt på syklistenes trygghetsfølelse, men som reelt forverrer deres sikkerhet. Det motsatte er tilfellet med eksempelvis rundkjørringer, som generelt forbedrer sikkerheten, men som kan oppleves som utrygge å sykle i.

Behov for mer forskning
Man hører ofte at sikkerhet og trygghet ikke er det samme og at det kan være vanskelig å forbedre begge parametrene samtidig. Denne gjennomgang viser imidlertid at et flertall av tiltak faktisk har positiv betydning for både sikkerhet og trygghet. Den «generelle» oppfattelse om at sikkerhet og trygghet er hverandres motsettinger henger formodentlig sammen med at drøftelsene har vært dominert av noen få særlig problematiske tiltak, som sykkelveger og gangfelt.

Mens problemet med tiltak med ulik effekt på sikkerhet og trygghet synes mindre enn kanskje forventet, avslører prosjektet at det mangler kunnskap: både om effekt på opplevd trygghet og på faktisk sikkerhet. Kun for 20 % av tiltakene har den sikkerhetsmessige effekten for syklister/fotgjengere blitt direkte evaluert. For de resterende tiltakene har man rapportert den generelle effekten for alle trafikanter.

På grunn av manglende kvalitet og kvantitet på gjennomførte evalueringer anbefales det å gjennomføre flere undersøkelser av sikkerhet og trygghet for myke trafikanter. De mest relevante tiltak for slike studier er:

1. Infrastruktur: Sykkelveger, gangfelt og vintervedlikehold av sykkelveger
2. Tverrprofil: Kjørefeltsbredde og skulderbredde
3. Syklist og sykkel: Sykkelhjelm, brems, reflekser på sykkel, reflekser på syklist
4. Tung trafikk: Vekt, forbud mod tilhenger, fart, underkjøringshinder.

Disse tiltak har tvetydig, ukjent, og/eller «omvendt» effekt på sikkerhet og/eller trygghet for myke trafikanter. I tillegg dominerer flere av tiltakene den nåværende debatt blant fagfolk og i medier, idet man er «uenige» om effekten.

Ut over evaluering av konkrete tiltak er det også behov for å verifisere og kvantifisere sammenhengene mellom trygghet og de 16 faktorer som kan tenkes å påvirke trygghet.

Denne studien bidrar til å belyse et viktig forhold, som ofte blir oversett i diskusjoner om trafikksikkerhet: økt trygghet er et gode i seg selv, og kan bidra til at det blir mer attraktivt å sykle eller gå. Dermed oppnår man ikke bare bedret velferd, men på lengre sikt også bedre trafikksikkerhet. Det er nemlig kjent at jo flere som sykler og går, jo lavere er ulykkesrisikoen for disse gruppene.

Referanser
Elvik, R., Høye, A., Sørensen, M. & Vaa, T. (2009). The handbook of road safety measures. 2. Utgave, Emerald Insight

Sørensen, M. & Mosslemi, M. (2009). Subjective and Objective Safety – The Effect of Road Safety Measures on Subjective Safety among Vulnerable Road Users, rapport 1009, TØI.

Sørensen, M. (2009). Sykkelvennlige kryss i byer: Kolliderende hensyn, Samferdsel, nr. 3, mars 2009.