AV BÅRD HOKSRUD

I tillegg er dårlige nytte-kostnadsanalyser et problem, fordi de tilsynelatende dokumen­terer at norske veiinvesteringer er penger ut av vinduet.

Innsenderen retter et kritisk blikk mot hva TØI-sjef Lasse Fridstrøm skrev i forrige utgave av Samferdsel

Lasse Fridstrøm fra TØI hevder i en kronikk i maga­sinet Samferdsel at det ikke er nytte-kostnadsverktøyene sin skyld at Norge har lav vei­standard, og trekker frem lav befolkningstetthet og vanskelig terreng som alternative forklarin­ger. Dette er en avsporing.

Fridstrøm har rett i at Norge har lav befolkningstetthet, og at dette isolert sett tilsier lavere veistandard enn i andre europeiske land. Kartet over hvor folk i Norge bor viser imidler­tid at befolkningen i Norge ikke er spredd jevnt utover landet. En stor del av Norges befolkning bor langs E6 Svinesund–Oslo og videre langs E18/E39 fra Oslo til Kristiansand og Stavanger. Over en tredjedel av Norges befolkning bor i Oslofjordfylkene Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold. Disse fire fylkene har i snitt høyere befolkningstetthet enn Danmark.

Ellers i landet er befolkningen også konsentrert langs de viktigste veiene, for eksempel langs E6 ved Mjøsa og videre helt opp til Nord-Norge. Dette gjør det lettere å bygge et fornuftig veinett med høy standard enn om befolkningen var spredd jevnt utover.

Fridstrøm trekker også frem vanskelig terreng som en forklaring på hvorfor Norge har dårlige veier. Dette er et dår­lig argument når vi vet at man i Norge bygger veier på billige skogstomter og ordentlig grunn­fjell. Det er ikke dyrere å bygge motorvei i Norge enn i Danmark, fordi man i Danmark må frakte fyllmasse over lange avstander.

Jeg har sett på veibygging i Polen der man ikke kommer utenom dyr pæling langt ned i bakken grunnet flere titalls meter med gjørme, og i Nord-Polen finnes det veiprosjekter der de har måttet hente fyllmasse helt fra Sverige. Når man i Norge bygger korte parseller, gjør dette også veien dyrere enn den hadde trengt å være.

Norge trenger helt klart bedre analyser når det gjelder samfunnsøkonomisk lønnsom­het, ikke bare for å få opp samferdselsinveste­ringene, men også for å gjøre det lettere å velge mellom alternative veiprosjekter. Det er trist hvis det er slik at TØI stritter imot endringer på dette området, istedenfor å innta en konstruktiv rolle.