Tenker ikke bare med lommeboka: Folk vil vite hva avgiftene går til

AV EILIF URSIN REED

Det viser seg at folk ikke bare tenker med lommeboka, de er også opptatt av at virkemiddelet skal virke etter hensikten. Å vite omtrent hvor skoen trykker hos dem som stritter i mot når de konfronteres med restriktive tiltak, kan gjøre det enklere for politikere å utforme virkemidler som virker, og som folk aksepterer.

– Det første skrittet i retning av å sikre aksept blant befolkningen for restriktive tiltak, er å forstå hvilke faktorer som påvirker holdnin­gene til slike tiltak, sier forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Steffen Kallbekken.

Hvordan vinne aksept?
Artikkelen Determinants of public support for transport taxes bidrar til utviklingen av en mer utfyllende forståelse av hva som avgjør om folk aksepterer restriktive virkemidler. I artikkelen tester forskerne en modell for offentlig aksept på tre forskjellige avgifter: Drivstoffavgift­ene, bompenger og parkeringsavgift.

Basert på svarene fra en spørreundersøkelse gjennomført i Norges tre største byer, utviklet forskerne en statistisk modell for aksept for de tre restriktive virkemidlene. Modellen viser at de viktigste faktorene som avgjør aksept for virkemidler, er:

Effekten på egen lommebok

Om man tror virkemiddelet er effektivt i å kutte klimagassutslipp og begrense kø

Om virkemiddelet har negative fordelingseffekter

Fordelingseffekter framtrer som et spesielt vanskelig hinder for implementering av avgifter. Mange av de spurte peker på at drivstoff­avgiftene, bompenger og parkeringsavgifter først og fremst rammer de fattige.

Drivstoffavgiftene oppfattes som langt mer effektive enn bompenger og parkeringsavgifter i å redusere lokal forurensning og kø på veien. Samtidig oppfattes de også å ha de mest negative konsekvensene for privatøkonomien.

Tilpasset informasjon
Å vite hvordan befolkningens oppfatter forskjellige virkemidler, betyr noe. For eksempel i tilfeller hvor oppfatningen ikke stemmer overens med virkeligheten, kan man gå aktivt inn for å forsøke å korrigere dette og på den måten oppnå økt aksept.

– Man kan kanskje oppnå økt aksept gjennom informasjonskam­panjer eller tidsavgrensa prøveperioder. Det siste fungerte i Stockholm, hvor aksepten til rushtidsavgiften økte etter at den ble innført i en prø­veperiode, sier Steffen Kallbekken.

Spørreundersøkelsen viser at det er liten tillit til at myndighetene bruker avgiftsinntektene på en fornuftig måte, og denne mistilliten utgjør en viktig forklaring på motstanden som finnes mot drivstoffav­gifter og bompenger.

– Å gi mer informasjon om hvordan inntektene fra avgiftene blir brukt, kan potensielt gi økt aksept for avgifter, sier Kallbekken.

Transportsektoren står for omtrent 30 prosent av de totale klima­gassutslippene i Norge. Skal utslippene ned, trengs det flere tiltak og virkemidler. Blant de virkemidlene som forskning viser å være effektive i å få ned reiseomfang og utslipp, er drivstoffavgifter, parkeringsavgifter og bompenger.

Samtidig er dette virkemidler som politikere er tilbakeholdne med, fordi de oppfattes som upopulære, og vanskelige å vinne aksept for. Derfor er det viktig å finne måter som sikrer tilstrekkelig støtte i befolk­ningen for slike effektive, men antatt upopulære klimatiltak i trans­portsektoren.

Kilde
Kallbekken, Garcia & Korneliussen (in press). Determinants of public support for transport taxes. Transportation Research Part A: Policy and Practice.

_________________________________________________________________________________________________________

TEMPO står for Transport and Environment – Measures and Policies: et KMB-prosjekt under RENERGI-programmet i Norges forskningsråd. TEMPO tar sikte på å utrede hvilke tiltak og virkemidler som mest effektivt kan redusere drivhusgassutslippene fra norsk samferdsel. Utviklingen i TEMPO-prosjektet vil ventelig gi gode innblikk i konflikten mellom transport og klima og hva som gjøres for å løse den. Samferdsel har invitert medarbeidere i TEMPO til løpende å redegjøre for utviklingen.