«Både den lovlige og ikke minst den ulovlige kabotasjekjøringen er etter NLFs vurdering det samme som å sabotere et velfungerende marked», skriver Geir A. Mo i dette innlegget - som en reaksjon på det NHO LTs Erling Sæther skrev i forrige utgave av Samferdsel
Ta parkeringsplassen fra en bileier, og du mister bileierens sympati. Riktig? Det kan komme an på hvem du spør, på hvordan p-plassfrarøvelsen blir forklart, og på om det i rimelig nærhet finnes en alternativ p-plass.
188 mennesker omkom i trafikken i 2013, ifølge foreløpige tall. I 2012 var det foreløpige tallet 148, det endelige 145. Har trenden i retning av færre drepte i trafikken snudd? Eller står vi overfor et tilfeldig utslag?
I Samferdsel 10/2013, under overskifta «Idar Mo sin transport-hokuspokus», tek journalist Tormod E. Eitrheim til orde for ei storstilt satsing på høgfartsbaner (HSR). Eitrheim syner til alle gode røynsler med HSR på kontinentet og hevdar at HSR vil stela store marknadsdelar frå flytrafikken. Difor er HSR eit godt miljøtiltak. Mon det.
«I Samferdsel nr. 10, 2013 meinar journalist Tormod E. Eitrheim at eg driv med transporthokuspokus når eg kjem fram til at lyntog brukar mykje energi og ikkje er økonomiske i høve til fly og ekspressbuss», skriver Idar Mo i dette innlegget, der han tar til motmæle mot Eitrheim.
I månedene før og etter at den nye regjeringen kom på plass, har vi hørt mye om nytenkning og nyorganisering – ikke minst innen veisektoren og jernbanesektoren. Det er bra. Nytenkning kan i seg selv virke oppkvikkende på gamle og inngrodde systemer.
I Norge ser det ikke ut til å være mangel på ressurser til planlegging. Likevel bør det være verdt å overveie å benytte så lite ressurskrevende framgangsmåter som mulig i en gitt planleggingssituasjon. Parolen bør være: Tilpass metoden til problemstillingen. TØI har testet tre metoder for å belyse transportkonsekvenser av ulike arealbruksalternativer.
Under paraplybetegnelsen «Single European Sky» arbeider EU med et felleseuropeisk regelverk for luftrommet. Arbeidet har pågått i flere år, og Norge kom med i 2007. Målet med arbeidet er blant annet økt sikkerhet, lavere kostnader og færre forsinkelser, noe det er vanskelig å være uenig i. Men det er et annet mål som er langt vanskeligere å akseptere, og det er at trafikkapasiteten i det europeiske luftrommet skal dobles.
Mange år er tilbakelagt siden luftfartsfolk begynte å snakke om hva som burde gjøres i den hensikt å høste gevinster, store gevinster, gjennom en effektivisering av europeisk luftfart.
«Superbuss kombinerer bybanens kapasitet, regularitet og hastighet med bussens kostnadseffektivitet og fleksibilitet», skriver Morten Welde i denne kronikken. Han fastslår at superbusskonseptet vinner terreng rundt om i verden og ser at superbuss kan være en vel så smart løsning som bybane i norske byområder.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern