Av Jon H. Stordrange
Adm. direktør, NHO Transport
jon.stordrange@transport.no

DN har 30.08 en svært interessant omtale av dagens anbudsregime innen offentlig sektor. 80 prosent av rutebusskjøringen i Norge er i dag konkurranseutsatt, og de resterende 20 prosent skal være på anbud innen utgangen av 2017. Bussbransjen kjenner dermed igjen problemstillingene med svært detaljerte spesifikasjonsanbud fra de fylkeskommunale administrasjonsselskapenes side.

Som det antydes i nevnte artikkel, er det på tide å tenke nytt på anbudssiden. Det offentlige bør dermed gå over fra spesifikasjonsanbud til funksjonsanbud, hvor oppdragsgiver definerer sine behov og ber anbudstakere om tilbud på hvordan disse behovene kan dekkes på en best mulig måte.

Denne anbudsformen blir brukt i deler av Amsterdam, hvor oppdragsgiver ved bussanbud angir hvor mye penger man har til disposisjon per år og definerer et minimumskrav med hensyn til kapasitet, geografisk dekning og frekvens på ulike tider. Det blir så opp til busselskapene å levere tilbud på en best mulig kollektivdekning utover minstekravet basert på geografi, befolkningsstruktur, antatt reisebehov og kundenes ønsker.

Denne fremgangsmåten medfører at potensielle anbudstakere må tenke nytt og ta utgangspunkt i kundene eller passasjerenes ønsker og behov framfor å forholde seg til detaljerte krav.

I tillegg kan busselskapene optimalisere bruken av arbeidskraft og materiell, noe som gir mer kollektivtrafikk for pengene. Man slipper også å bygge opp et stort offentlig anbudsbyråkrati fordi anbudstakerne kan ivareta mange av de administrative arbeidsoppgavene.

Hoveddelen av dette innlegget sto 4. september på trykk i Dagens Næringsliv, som en oppfølger til en artikkel i DN 30. august. Se innlegget som et apropos til denne artikkelen.