Luftfarten i Norge
Denne og fire andre artikler i Samferdsel nr. 1/2015 gjenspeiler innholdet i en ny Avinor-rapport om luftfartens samfunnsnytte . (Se lenker under artikkelen.)
Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og en avsides lokalisering i Europa. Dette gjør oss svært avhengig av flytransport, som ofte er eneste realistiske alternativ. Nytten av flytransport for folk og næringsliv i Norge er derfor stor.
Avinor har belyst dette i en ny rapport om luftartens samfunnsnytte. Rapporten blir publisert i disse dager. I denne artikkelen belyses reisevaner og tilgjengelighet, luftfartens betydning for helsesektoren og dessuten næringslivets vurdering av flytilbudets betydning.
Gode muligheter, mye flyreising
Flyplassdekningen i Norge er svært god. 2/3 av befolkningen har tilgang til flyplass innenfor en times reiseveg. På Vestlandet og i Nord-Norge, hvor alternative transportmuligheter er svake, har 2/3 av befolkningen tilgang til en flyplass innenfor ½ times reiseveg. Utbyggingen av kortbanenettet har bidratt til dette.
De nordligste fylkene har klart høyest reisefrekvens med fly innenlands (6–8 reiser årlig per innbygger), mens Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland har høyest reisefrekvens utenlands (3–4 reiser årlig per innbygger). Samlet sett er likevel reisefrekvensen per innbygger høyest i nord.
Innenlands er flyreiser dominerende på lange reiser over 300 km. Fly har en markedsandel på 47 %, mens bil har 38 % og tog/buss til sammen ca. 15 %. Jo lengre reisene er, desto høyere blir flyandelen. På reiser mellom Oslo-regionen og Troms er flyandelen over 98 %. Videre har flyet en høy markedsandel mellom de store byene, det vil si på strekninger med mange tjenestereiser.
Yrkesreiser utgjør om lag halvparten av alle reiser innenlands. ¼ av yrkesreisene er tilknyttet olje- og gassvirksomhet. Nær halvparten av oljereisene er reiser til/fra arbeid, ofte til/fra installasjoner på sokkelen.
Tilgjengelighet til Oslo er viktig fordi myndigheter, organisasjoner og hovedkontorer er lokalisert der. Oslo er dessuten et luftfartsknutepunkt innenlands og en port til utlandet. Som følge av et godt luftfartstilbud har folk i så å si hele landet, med unntak av Finnmark øst for Mehamn, mulighet til å gjennomføre et dagsmøte i Oslo uten overnatting.
Flytrafikken øker. Økningen har de siste 15 årene vært klart sterkest for reiser til utlandet. Utenlandsreisene har økt med 6–7 % per år, mens innenlandsreisene har økt med ca. 2 % årlig. På innenlandsreiser er det 50-50 % yrkesreiser og private reiser, mens på utenlandsreisene er 30 % yrkesreiser.
En flyavhengig helsesektor
Innslaget av reiser til og fra sykehus og medisinsk behandling med rutefly, er betydelig, særlig i Nord-Norge. Selv om andelen helsereiser totalt er relativt lav, ca. 2 % på landsbasis i 2013, har mange flystrekninger i Nord-Norge over 20 % medisinske reiser. Dette er typisk for ruter til Bodø, med fylkessykehus, eller til Tromsø, med regionsykehus.
Det største antallet helsereiser foregår imidlertid mellom de store byene med regionsykehus (80 000 medisinske reiser mellom Oslo og Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø). I tillegg kommer ambulansefly, som med ca. 25 000 flybevegelser årlig er en svært sentral del av helseberedskapen i Nord-Norge.
Avgjørende for mange bedrifter
Næringslivet vurderer et godt flytilbud og gode telekommunikasjoner som avgjørende for bedriftens lønnsomhet.
TØI har gjennomført spørreundersøkelser rettet til bedrifter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø om betydningen av flytilbudet. Hele 85–95 % mener pålitelighet, kort ventetid ved innsjekk og sikkerhetskontroll, direkteruter og høy frekvens er «avgjørende» eller «svært viktig».
Undersøkelsen viser at næringslivet verdsetter flytilbudet på linje med gode telekommunikasjoner, mens vegstandard og tog-/busstilbudet er mindre viktig. 85–90 % mener flytilbudet er avgjørende eller svært viktig for lønnsomheten til deres bedrift. Tromsø-bedrifter og det oljebaserte næringslivet i Stavanger legger særlig stor vekt på flytilbudet. (I figurene er resultatene for Stavanger, Bergen og Trondheim samlet fordi disse resultatene er relativt like.)
Næringslivet legger stor vekt på behovet for å etablere nye kontakter og betydningen av uformelle kontakter ved siden av det formelle. «Ansikt til ansikt»-kontakten er svært viktig for å skape tillit i forretningslivet. For å kunne ivareta de uformelle sidene ved kontakten, er det da nødvendig å møtes. Utviklingen går i retning av oppsplittede produksjonskjeder med et omfattende samarbeid og et økende kontaktbehov rundt komplekse problemstillinger som krever slik kontakt.
Bedriftene oppfatter luftfarten som svært viktig for kontakt med samarbeidspartnere. Den er også viktig for kontakt med kunder og leverandører og for deltakelse på messer, kurs og konferanser. Næringslivet i Tromsø oppfatter luftfart som viktigere enn hva næringslivet i større byer lenger sør gjør.
Når en skal vurdere nytten av en lufthavn, er et naturlig spørsmål hva som er alternativet til dagens situasjon. Det er vanskelig å tenke seg et moderne samfunn med Norges beliggenhet og geografi uten et velutbygget luftfartssystem.
En typisk situasjon kan være begrenset kapasitet, eller avbrudd for en periode pga. streik, askeskyer eller liknende. Da næringslivet er avhengig av luftfarten, vil avbruddskostnadene kunne være store, f.eks. hvis avgjørende deler eller servicepersonell ikke kommer ut til viktige oljeinstallasjoner.
Vi har her stilt spørsmål om hva som ville skje dersom det blir redusert rutetilbud på lufthavna, med dårligere tilgang til billetter på kort varsel, og vi har bedt respondentene ta stilling til noen konsekvenser for bedriften. Dette er ikke ulikt en situasjon med begrenset kapasitet på lufthavna. Et redusert rutetilbud vil føre til forsinket prosjekt- og produktutvikling, tapte kontrakter og omsetning og, i verste fall, flytting/ nedlegging av bedriften. Særlig i Tromsø vurderes konsekvensene som alvorlige, og her svarer 16 % at bedriften vil flytte eller legge ned deler av virksomheten.
På spørsmål om hva myndighetene/Avinor bør gjøre for å legge til rette for bedriftens persontransporter, fremkommer å stimulere til flere direkteruter og å øke kapasiteten på lufthavna som mest viktig (75–85 % sa at dette var viktig eller svært viktig). Til sammenlikning svarte 65 % at det var viktig eller svært viktig å bedre de nasjonale vegforbindelsene.
Lønnsomme investeringer
På bakgrunn av ovenstående og sterk vekst i antall flyreiser, er det ikke overraskende at den samfunnsøkonomiske nytten av større flyplassinvesteringer er stor. I Avinors Masterplaner for større lufthavner er nytten av investeringer omtrent dobbelt så stor som kostnadene.
Ulempene ved ikke å øke kapasiteten vil for en stor del være knyttet til merkostnadene for trafikantene – ved at de enten må reise til andre tidspunkter på døgnet, bli utsatt for forsinkelser, måtte velge alternativ transport eller alternativ flyplass eller unnlate å reise. Kostnader knyttet til støy, transportsikkerhet og CO2-utslipp er lagt inn i beregningene.
For å redusere klimaulempene, er det viktig med utvikling av nye energieffektive fly, økt bruk av biodrivstoff og internasjonale avtaler som stimulerer til vridninger mot mer klimavennlig produksjon og forbruk i samfunnet generelt. For et land som er så avhengig av luftfart som Norge, er det samtidig viktig med rammebetingelser som gjør det mulig å utvikle et luftfartstilbud i hele landet.
Kilder
TØI-rapp 1335/2014: Reisevaner på fly.
Avinor 2015: Luftfartens samfunnsnytte.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen