Du er her

Luftfartens samfunnsnytte:

Fotball og festivaler - ikke uten fly

«Felles for festivaler og fotball er at de synes avhengige av et luftfartstilbud for å kunne drives som i dag,» skriver artikkelforfatterne.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Luftfarten i Norge

Denne og fire andre artikler i Samferdsel nr. 1/2015 gjenspeiler innholdet i en ny Avinor-rapport om luftfartens samfunnsnytte . (Se lenker under artikkelen.)
 

Denne artikkelen ser på luftfartens betydning for utvalgte deler av kultur- og sportstilbudet, nærmere bestemt festivaler og fotball. Det er mellom 500 og 1000 festivaler i Norge. Festivalene har rundt 2,5 millioner publikummere og en samlet omsetning på 500 mill. kr. Når det gjelder fotball gjennomføres det årlig 1450 kamper i de tre øverste divisjonene for herrer og de to øverste for kvinner. Felles for festivaler og fotball er at de synes avhengige av et luftfartstilbud for å kunne drives som i dag.

Møreforsking Molde AS og Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi (SIB AS) ved Handelshøgskolen i Bodø har på oppdrag fra Avinor studert luftfartens betydning for festivaler og sportsaktiviteter. Studien inneholder eksempler på hvordan deler av Festival- og Fotball-Norge benytter luftfarten som innsatsfaktor i driften av sine aktiviteter, men tar ikke mål av seg å være noen fullstendig samfunnsøkonomisk analyse.

Luftfarten er i mange tilfeller nødvendig for at arrangementer og kampprogrammer kan utformes og avvikles. Samtidig er disse aktivitetene helt avhengige av engasjerte enkeltpersoner og miljøer. Datatilfanget i studien består av intervjuer med representanter fra festivaler og sportsklubber, samt offentlig statistikk. Vi har lagt særskilt vekt på å kartlegge betydningen for festivalene i Nord-Norge, der alternativer til flytransport over lange avstander er begrenset.

Festivaler

Ifølge studien benytter ca. 10 prosent av publikum fly som reisemåte til og fra festivalene. For artister med besetning og for administrativt personell tilknyttet festivalene er andelen som benytter fly betydelig høyere. Vi har anslått at hver musikkfestival i Nord-Norge genererer mellom 250 og 500 flyreiser. Disse reisene har en kostnad per festival (festivalarrangør og publikum samlet) på mellom 0,5 og 1 mill. kr. Dette kan betraktes som et nedre anslag på en gjennomsnittlig verdi av luftfartstilbudet per festival.

Vi har gjennomført en særskilt kartlegging av to større festivaler, Moldejazz og Nordland Musikkfestuke i Bodø. For Moldejazz er antall flyreiser knappe 800, mens Nordland Musikkfestuke genererer ca. 500 flyreiser. Antall publikummere er rundt 25 000 for begge festivalene. Den samlede kostnaden for disse reisene utgjør i størrelsesorden 2 mill. kr. per festival. For både Moldejazz og Nordland Musikkfestuke medfører dagens flyrutetilbud noen ekstrakostnader i form av hotellutgifter, grunnet fravær av sene flyavganger. Den viktigste rollen til flyrutetilbudet ser ut til å være å bringe artister til og fra festivalene. Begge festivalene har en bynær flyplass, noe som blir trukket frem som en fordel. På den annen siden har begge flyplassene et begrenset rutetilbud som medfører visse utfordringer knyttet til booking av artister.

En samlet vurdering gir et anslag på flybillettkostnader tilknyttet norske festivaler på mellom 225 og 445 mill. kr., basert på data fra 25 festivaler. Dette kan tolkes som et nedre anslag på verdsetting av flyrutetilbudet for disse aktivitetene. Det er vanskelig å se for seg at Festival-Norge, slik vi kjenner det i dag, kunne vært drevet uten luftfarten.

Fotball

En vurdering av luftfartens betydning for norsk fotball er utført gjennom å beregne utgiftene til flybilletter for de øverste divisjonene i Norge. Det er også gjort intervjuer med Molde fotballklubb og Bodø/Glimt, samt hentet informasjon fra Lillestrøm sportsklubb.

Den samlede samfunnsmessige verdien av norsk fotball er blant annet manifestert gjennom økonomiske virkninger fra kjøp av varer og tjenester. Samlet er det estimert av toppfotballen direkte og indirekte bidro til en omsetning på 1750 mill. kr i 2012 (Norsk toppfotball 2013). Klubbenes kjøp av varer og tjenester dette året er tallfestet til 630 mill. kr. 450 mill. kr er beregnet som inntekter til stat og kommune gjennom skatter og avgifter. I tillegg til disse rene økonomiske virkningene gir klubbene viktige bidrag til samfunnet gjennom integrerings- og inkluderingstiltak, arbeidstreningstiltak, kunnskapsformidling, fotballskoler og spillerutviklingstiltak for barn og unge (Solenes mfl. 2013).

Det spilles årlig i alt 1450 kamper i de tre øverste divisjonene for herrer samt de to øverste for kvinner. Basert på forutsetninger om reisetid, terskelverdier for hvor lang reisen må være før fly velges og intervjuer med eliteserieklubber, har vi beregnet at antall flyreiser i 2013-sesongen var nesten 23 000. Den samlede kostnaden for disse flyreisene er anslått til nesten 60 mill. kr, inkludert verdien av reisetid. Supportere som bruker fly er medregnet, men disse genererer relativt få reiser.

Reiser til små flyplasser med få avganger blir sett på som den største begrensningen ved dagens flyrutetilbud. På grunn av få avganger kan det være vanskelig å gjennomføre reisene på en måte som sikrer spillerne god opplading til kampen. Dette krever at en unngår avganger veldig tidlig på morgenen eller sent på kvelden. Konsekvensen av et begrenset rutetilbud kan være flere overnattinger, benytte buss som reisemiddel eller å chartre et fly. Det er imidlertid betydelige merkostnader forbundet med å chartre fly. Flybillettutgiftene står for om lag én prosent av kostnadene for Tippeligaen. For nest øverste divisjon, Adeccoligaen, står flybillettutgiftene for to prosent av kostnadene. Spillerlønninger er den største utgiften for klubbene.

For å få en forståelse av betydningen av luftfartstilbudet kan en beregne hva som hadde vært kostnaden dersom alle reisene i de øverste divisjonene hadde blitt gjennomført med rimeligste alternativ (buss), gjennom å beregne en generalisert reisekostnad for busstransport. Et grovt anslag gir en samlet kostnad på opp mot 600 mill. kr for 2013. Dette kan ses på som et øvre anslag på verdien av luftfartstilbudet.

Disse anslagene indikerer at luftfarten innebærer en innsparing i reiseutgifter regnet til rundt 500 mill. kr. årlig (gitt tilsvarende «produksjon» og kampprogram som i 2013) sammenlignet med alternativ transport, for fotballens øverste divisjoner, samt for cupkampene. Det vil selvsagt være slik at fravær av et luftfartstilbud vil innebære at kampprogrammet vil måtte se annerledes ut. Dette har vi ikke hatt mulighet for å gå nærmere inn på. En sannsynlig avvisings-/omleggingseffekt gjør imidlertid at kostnaden ved alternativ transport kan være noe høyt beregnet.

Avslutning

Kultur- og sportsnæringene er relativt små i nasjonaløkonomisk sammenheng. Samtidig engasjerer de bredt i lokalsamfunnene i Distrikts-Norge så vel som i mer sentrale strøk, og bidrar nok i mange sammenhenger til stedsidentitet, tilhørighet og dermed attraktivitet. I tillegg til de beregnede økonomiske størrelsene ovenfor understreker flere aktører at det rent praktisk ikke hadde latt seg gjøre å arrangere festivaler og kampprogrammer uten de tidsvinduene som luftfarten muliggjør. For å få den nødvendige flyten av artister, spillere og publikum til å fungere slik at disse aktivitetene kan drives og utvikles effektivt og attraktivt, synes luftfartstilbudet å spille en sentral rolle. 

Litteratur
Bråthen S, E Tveter, G Solvoll og T-E Sandberg Hanssen (2014). Luftfartens betydning for utvalgte samfunnssektorer. Eksempler fra petroleum, kultur og sport. Rapport 1410, Møreforsking Molde AS.

Norsk toppfotball (2013). Toppfotballens samfunnsregnskap. Utarbeidet av Oslo Economics.

Solenes O, H Dolles, H Gammelsæter, S Kåfjord, E Rekdal, S Straume og B Egilsson (2013). En studie av Molde Fotballklubbs betydning for Molderegionen. Senter for Sport og Event Management, Høgskolen i Molde.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS