Du er her

Refleksjoner:

Møkkavinter

Det skjer hver eneste høst, så noen stor nyhet er det definitivt ikke at min verden på disse tider tilsmusses og forringes av piggdekkstøv og spylervæske. Samtidig tappes kontoen for betydelige beløp som følge av bil-vask-programmer som bensinstasjonene vet å ta seg altfor godt betalt for.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 

Det er ikke nødvendig å være forsker for å kunne konstatere de fysiske konsekvensene av vinterens, saltets og piggdekkenes tilbakekomst

Som fører av en bil er jeg lovmessig forpliktet til å sørge for å kunne se hvor jeg kjører, men på denne årstiden er det neimen ikke lett å være lovlydig.

Det går jo an å si at «slik er det bare» – men er det bare noe vi må akseptere uten protester eller videre refleksjoner? Jeg har skrevet om dette før, og jeg kommer antagelig til å gjøre det igjen, for sett i lys av andre strenge restriksjoner på utslipp som belaster miljø og klima og et lovverk som stiller strenge krav til lysutstyr og sikt, så rimer det dårlig at vi hver vinter bokstavelig talt tvinges inn i en slags tilgriset unntakstilstand.

Det er ikke nødvendig å være forsker for å kunne konstatere de fysiske konsekvensene av vinterens, saltets og piggdekkenes tilbakekomst. Etter en lang og fin sommer uten et eneste nødvendig bilvaskbesøk og uten mer enn et par liter forbrukt spylervæske (fordi jeg bega meg inn på noen grusveier i regnvær), er faktum nå følgende:

  • Møkkete lykter stjeler livsviktig lys, og spylerne klarer ikke å hamle opp med asfaltgørret. Foto: Are Wormnes.For at bilen skal se noenlunde presentabel ut, bør den vaskes en til to ganger i uken. Det går med store mengder vann, rensemidler og sikkert noen flyktige substanser av mindre helsebringende karakter.
  • For at jeg skal se hvor jeg kjører i dagslys på våte veier, må jeg spyle frontruten med få minutters mellomrom. På tørre, fine dager kan jeg slippe billigere unna, men også da er ofte veiene våte på grunn av saltingen – og piggene graver sine spor mer effektivt på våte enn på tørre veier.
  • I mørke må jeg i tillegg spyle lyktene, eller fysisk gå ut og tørke av dem fordi lyktespylerne ikke klarer å hamle opp med asfaltgørret som kliner seg fast og stjeler lyset.
  • Og i mørke merker jeg også klart at spylervæsken, til tross for iblandet etanol og/eller isopropanol i betydelige, dampende mengder, ikke klarer å fjerne trafikkfilmen fra frontruten. Det merkes spesielt ved møtende trafikk og i lav vintersol, når den finner det for godt å titte frem.
  • Når frontruten og lyktene er tilgriset, er det også en selvsagt konsekvens at fotgjengere og syklister ikke så lett blir sett.
  • Uten at det angår meg i nevneverdig grad, burde det også være et poeng for bompengeselskaper og myndigheter at registreringsnumrene på bilene fort blir så tilgriset at tallene ikke kan leses av automatikken som benyttes til formålet.

Dette er fysiske fakta, konsekvenser av at veiene saltes i trafikksikkerhetens tjeneste og av at mange fortsatt foretrekker piggdekk vinterstid, også det fordi det oppleves sikrere.

Men de momentene jeg nevner ovenfor, er åpenbart ikke oppbyggende for trafikksikkerheten. At det ikke går verre enn det gjør, ifølge statistikken, må skyldes at vi er ganske flinke til å kompensere for redusert sikt – vi blir nok mer forsiktige når vi ikke ser hvor vi kjører.

Jeg tviler ikke på at salting kan være bra for trafikksikkerheten, spesielt i sterkt trafikkerte strøk hvor vi oppfordres til ikke å bruke piggdekk. Men jeg er overbevist om at et betydelig bedre renhold av vinterveiene som saltes er tvingende nødvendig for at vi som kjører hele tiden skal kunne å se hva vi bør foreta oss bak rattet, men også av hensyn til byluften: Støv og flyktige gasser fra vaske- og rensemidlene, som benyttes i store mengder på denne årstiden, er også med på å forringe luftkvaliteten på dager med dårlig utskifting av luften vi puster i.

Det snakkes om å forby dieselbiler i byene på dager med dårlig luftkvalitet. Mon tro om ikke problemet er litt mer komplekst enn som så… 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS