Du er her

  • Hjem
  • /
    2015
  • /
    Nr. 2
  • /
    Kan et veg­selskap hjelpe Produktivitets­kommisjonen?

Vegbygging

Kan et veg­selskap hjelpe Produktivitets­kommisjonen?

Produktivitetskommisjonen løfter i sin første rapport (NOU 2015:1) fram samferdsel som en sektor der dårlige prioriteringer gjør at vi får mindre igjen for investeringene enn vi kunne ha fått. Kommisjonen peker framfor alt på at målformuleringen er utydelig og at etatenes prioriteringer i større grad må baseres på samfunnsøkonomiske kalkyler.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

kommentarRegjeringen har i sin politiske plattform (Sundvolden-plattformen) presentert planene om et vegselskap som skal løfte fram flere vegprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Selskapet skal overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar for store samferdselsprosjekter. Den bakenforliggende årsaken til forslaget er blant annet at de årlige budsjettbevilgningene er til hinder for rasjonell framdrift av store prosjekter.

 

Den engelske utviklingen, som betoner effektivitet og transparens, er et viktig utgangspunkt for et eventuelt norsk vegselskap

Men Produktivitetskommisjonen konkluderer med at det ikke er noe ved det norske budsjettsystemet som forhindrer rasjonell gjennomføring av investeringsprosjekter og med at Stortinget kan gi fullmakt for flere år. I stedet sier Kommisjonen at utfordringen er «et politisk ønske om å sette i gang flere prosjekter enn det samlet sett er midler til.» (s. 477).   

Om jeg forstår Kommisjonens konklusjoner riktig, behøver vi ikke et vegselskap for å kunne finansiere vegprosjekter framover. Utfordringen er prioriteringen av de prosjektene vi skal bygge. I så henseende finnes det en rekke viktige internasjonale utviklinger som sier noe om hvordan et vegselskap kan skape bedre samfunnsnytte, og disse utviklingene kan vi i Norge ha nytte av å vurdere.

England vil nå til våren få et nytt vegselskap – Strategic Highways Company – som skal ha ansvar for de viktigste engelske vegene. Det såkalte «strategic road network» utgjøres av de største vegene; de har samlet 33 % av all trafikk, men bare 2 % av veglengden. Selskapet, som blir til ved en omforming av den tidligere myndigheten Highway Agency, har en avtale med ministeriet der et antall mål er stilt opp:

Selskapet skal stå for drift, vedlikehold og reinvesteringer samt utvikling av det strategiske vegnettet – med krav på seg til effektivitet og «value for money», med ansvar for økt trafikksikkerhet, for samarbeid med lokale aktører, for at miljøhensyn blir ivaretatt samt for oppfølging av prinsippene om bærekraftig utvikling.

I den klassiske markedsøkonomien tenker vi oss at konkurrerende foretak produserer varer og tjenester til lavest mulig kostnad og at konsumentene kjøper den varen som best svarer til hans/hennes behov i forhold til prisen. Den «usynlige hånden» innebærer at minst mulig ressurser går med til å skape størst mulig nytte for konsumentene. Vi har i dag vanskelig for å se for oss flere foretak som konkurrerer med ulike vegnett, og trafikantene har vanskelig for å velge det vegdesignet som best svarer til hans eller hennes behov.

Et vegselskap kommer naturligvis ikke til å fungere på et vanlig marked med konkurrenter og konsumenter. I England har man lang tradisjon for å overvåke offentlige foretak gjennom selvstendige myndigheter, og Office of Rail Regulation (ORR) vil få i oppdrag å overvåke at det nye vegselskapet etterlever avtalen og utvikler vegnettet effektivt – «simulere konkurranse».

Etter hva man kan bedømme, skal ORR ha omfattende makt og kunne ilegge bøter hvis ikke selskapet etterlever avtalen. For å «simulere konsumenter» skapes det dessuten en «watchdog» – Transport Forum – som skal ha i oppgave å overvåke at vegselskapet tar hensyn til trafikantenes/konsumentenes behov.

Vegselskapet kommer ikke til å ha inntekter fra priser som konsumenten betaler. Det har vært debatt i England om hvorvidt man skulle innføre vegavgifter som finansierer selskapet. Den har endt med at selskapet inntil videre skal bli finansiert over statsbudsjettet, men istedenfor årlige budsjetter, kommer selskapet til å få en bevilgning for fem år (2015–2021) for å unngå «stop-start funding». Ifølge Produktivitetskommisjonen er dette en løsning som det skulle gå an å bruke også i Norge.

 

Her finnes kimen til en norsk løsning på de problemene som Produktivitetskommisjonen finner i norsk samferdsel

I en mer komplisert løsning kan man tenke seg å omforme den norske bompengeordningen til riktig veiprising; det vil innebære lavere priser, men priser på hele vegnettet og innføring av køprising i de større byene. En slik omforming ville imidlertid kreve en norsk «watchdog».

I England skal ministeriet presentere en strategisk vegplan (Road Investment Strategy) for utviklingen av vegnettet. Vegselskapet skal svare med en «forretningsplan» der man i detalj redegjør for hvordan man skal etterleve planen og tydelig indikere om man er uenig i noen forslag. ORR skal granske om selskapets «forretningsplan» er realistisk og effektiv i forhold til de ressurser det har.  

Den engelske utviklingen, som betoner effektivitet og transparens, er et viktig utgangspunkt for et eventuelt norsk vegselskap. Å skape en langsiktig finansiering er her bare en del av løsningen på problemet. I den engelske utviklingen betones framfor alt kravet om effektivitet, og at det finnes en tydelig skillelinje mellom politiske beslutninger (Road Investment Strategy) og effektiv gjennomføring av strategien (Strategic Highways Company). Selskapet skal overvåkes av uavhengige organisasjoner for å sikre effektivitet og trafikantnytte, og det skal til og med ha krav på seg til å stille spørsmål om den politiske strategien når det ikke finner å kunne gå god for den. Her finnes kimen til en norsk løsning på de problemene som Produktivitetskommisjonen finner i norsk samferdsel. 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS