I Samferdsel nr 2/2005 blir det av Bjarne Jensen hevdet at anskaffelser via OPS, slik dette er benyttet i to prosjekter i Norge, er sløsing med offentlige midler pga. (i) høye finansieringskostnader, (ii) krav til (dyr) egenkapital og (iii) krav til fastrente. Vi oppfatter at Jensen er partiell i sin analyse, og ikke beskriver hva man faktisk betaler for gjennom økt finanskostnad. Vi vil i denne artikkelen beskrive noen momenter ved konseptet OPS, og beskrive hva man får igjen for økt finanskostnad.