Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Hyperloop – lynrask reise for mennesker og varer

    Hyperloop. Kanskje i overskuelig fremtid – med Hyperloop istedenfor høyhastighetstog eller fly fra en storby til en annen. Illustrasjon: Klipp fra Virgin Hyperloop-video.

    KRONIKK: Hyperloop-teknologien –  den som skal kunne transportere mennesker og varer med en hastighet på opptil 1200 kilometer i timen – utvikles raskt. Virgin Hyperloop utførte i november 2020 de første testene med personer. Teknologien kan medføre store endringer i fremtidens transportsystem.

  • Er fotgjengerne med på dugnaden?

    Korona-avstand.  «Når mange personer ikke forsøker å holde én meters avstand der det er praktisk mulig, kan det bety at de kanskje ikke bryr seg som så mye om smittevern i andre sammenhenger – også innendørs?» spør Jens Kr. Steen Jacobsen. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    DEBATT: Deltakende observasjon av ferdselen på Oslos fortauer og gangveier i vel ett år tyder på at mange mennesker ennå ikke har fått med seg eller ikke bryr seg om at de skal holde avstand. Mange deler for eksempel ikke plassen med dem de møter.

  • Hvor objektive er samfunnsøkonomiske beregninger?

    Jernbane, vei, samfunnsøkonomi. «Elektrifisering av nye jernbanestrekninger regnes som en investeringskostnad for jernbane, mens elektrifisering av vegsektoren dekkes gjennom subsidier av elbiler», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Rejlers

    KRONIKK: Kronikkforfatteren fokuserer på «en del momenter som dels gir vegprosjekter for høy lønnsomhet, dels favoriserer veg i forhold til jernbane.»

  • En promille av NTP, men en lønnsom promille

    NTP-penger til teknologirelatert forskning. Transportinfrastruktur i samspill med ny teknologi … Illustrasjon: Klipp fra rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet (2019).

    KOMMENTAR: En drøy promille av totalsummen i den nye NTP-en er tenkt brukt på forskning på hvordan Norge skal ta ut gevinster ved å utnytte transportinfrastrukturen i samspill med ny teknologi, poengterer Kjell Werner Johansen i denne kommentaren. Og han skriver: «Kanskje er dette blant de mest lønnsomme postene i planen.»

  • Fortetting, flyttepreferanser og bilbruk

    Fortetting. «En viktig konsekvens av fortettingen er (…) at det gjerne er unge voksne og eldre uten hjemmeboende barn som velger å bosette seg i de nybygde leilighetene», skriver Erik Bjørnson Lunke. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KOMMENTAR: Kommentatoren ser «mye som tyder på at det ensidige fokuset på fortetting kanskje ikke er den beste strategien for å nå mål om redusert bilbruk og utslippskutt fra transportsektoren innenfor er rimelig tidsperspektiv.»

  • Gamle planer, vonde å vende?

    Ny NTP 2022-2033.  Askill Harkjerr Halse ser «to gode grunner til å ikke gi konkrete løfter om prosjekter langt fram i tid: Den ene er at disse ofte viser seg vanskelige å holde. Den andre er at en kan ende opp med å holde løfter som aldri burde vært gitt.» Illustrasjon: Klipp fra den nye transportplanen.

    KOMMENTAR: I den nye NTP vil ikke regjeringa lenger love konkrete prosjekter langt fram i tid. Erfaringene fra forrige plan tyder på at slike løfter er krevende å holde.

  • Demokrati og trafikksikkerhet hånd i hånd

    Demokrati og trafikksikkerhet. Rune Elvik finner at Norge er det blant 148 kartlagte land som har høyest score for demokrati og lavest antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere. Illustrasjonsfoto: Stortinget/Peter Mydske

    FORSKNING: Demokratiske land har bedre trafikksikkerhet enn udemokratiske land. Det viser en studie av sammenhengen mellom grad av demokrati og antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere i 148 land. 

  • Trafikksikkerhet og regionreform

    Trafikksikkerhetsarbeid. Den viktigste oppgaven som Statens vegvesen skal ivareta gjennom sektoransvaret fremover vil være å bygge et sterkt faglig fellesskap på tvers av organisasjonsgrensene, poengterer artikkelforfatteren. Illustrasjon: Stl

    FORSKNING: De mange reformene i veisektoren de siste årene gjør at aktørene må finne nye måter å samarbeide om trafikksikkerhet på. Statens vegvesens sektoransvar innebærer at vegvesenet fortsatt skal ha en ledende rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, men fylkeskommunene ønsker å være mer involvert i oppgavene enn tidligere. 

  • Norsk underprising av CO2?

    Verdsetting av CO2. Ja, det finnes forskjell på verdsetting av CO2 i norske og svenske samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter, medgir kommentatorene. «Men hvor stor er egentlig forskjellen, og er dette et problem?» spør de – før de leverer sine vurderinger. Illustrasjon: jro grafik/Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: Forskjellen mellom Norges og Sveriges verdsetting av CO2-utslipp er mindre enn sitt rykte. Men svenskene har fortsatt en høyere verdsetting, noe som kan være legitimt.

  • Fergetakster til besvær

    Fergetakster. Forslaget om reduserte fergetakster, eventuelt gratis fergeturer, må i kronikkforfatternes vurdering sees i lys av at det er stortingsvalg til høsten. «Da kan det være fristende for politikerne å henge seg på populære forslag som er dårlig utredet og lite gjennomtenkte», skriver de. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: En halvering av fergetakstene kan gi befolkningen og næringslivet langs kysten en årlig velferdsgevinst på over 1,6 mrd. kr. Tiltaket vil imidlertid innebære et årlig samfunnsøkonomisk tap i størrelsesorden 600–800 mill. kr.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS