Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Økokjøring, yrkessjåfører:

    Opplæring og oppfølging kan gi varig gevinst

    Økokjøring gir gevinster. «Transportøren, PostNord Solution, hadde på undersøkelsestidspunktet en flåte på 120 lastebiler. Regner en dette om til kostnader, er potensialet for årlig reduksjon av drivstoffutgifter opp mot 5 millioner kroner, mens potensiell CO2-besparelse er ca. 1000 tonn, kun for denne ene transportøren», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: PostNord

    FORSKNING: Store og ikke minst snarlige utslippskutt fra transportsektoren er nødvendig dersom målene om utslippsreduksjoner fra Parisavtalen skal oppnås. Denne artikkelen viser at opplæring i økonomisk kjøring – og etterfølgende oppfølging av sjåførene – er en lavthengende frukt i arbeidet med å oppnå utslippsreduksjoner fra lastebiltransport på kort sikt. 

  • Prikkbelastning – hvorfor fjerne noe som virker?

    Prikkbelastning. «Når vi verken er best på nye biler eller høy veistandard, hvorfor er vi da best på trafikksikkerhet? Jo, svaret er tiltak som påvirker folks holdninger og handlinger. Folks adferd i trafikken», skriver Jan Johansen og Elisabeth Fjellvang Kristoffersen. Illustrasjonsfoto: Yngve Vogt

    DEBATT: Norge har verken de beste veiene eller den nyeste bilparken i Europa. Hvorfor er Norge best på trafikksikkerhet da, Bård Hoksrud?

  • Klartekst i NTP: Null omkomne i trafikken i 2050

    Trafikkontroller. «Det står fortsatt ikke noe forpliktende om å øke kontrollene; heller ikke om å bygge ut automatisk trafikkontroll (ATK)», skriver Rune Elvik. Illustrasjon: Andrei Krauchuk /Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: «Det er helt utenkelig at Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet skulle bli enige om å øke kontrollene i trafikken», skriver Rune Elvik. «Det beste man kan håpe på, er at Samferdselsdepartementet framfører et fromt ønske til Justisdepartementet om mer kontroll.»

  • Viktigere enn noen gang å sette pris på naturen

    Infrastruktur og naturinngrep. «Tiden er overmoden for at aspekter som naturinngrep og miljøskade kvantitativt prises inn i de samfunnsøkonomiske analysene vi bruker for å fatte beslutninger om vi skal bygge ny vei, jernbane eller flyplass», skriver Per Fjeldal. Illustrasjon: Klipp fra video v. Statens vegvesen/Bane NOR

    KRONIKK: Naturkrisen løser ikke seg selv. Bit for bit tygger vi naturen i stykker. Vi kan ikke fortsette å forringe det biologiske mangfoldet, ødelegge landskapsverdier og bygge ned naturen uten at det til slutt slår tilbake på oss selv. 

  • Jernbanepakke er politikk, ikke juss

    EUs fjerde jernbanepakke.  Grunnloven hindrer ikke Norge fra å slutte seg til EUs fjerde jernbanepakke, poengterer Sverre Myrli, som imidlertid skriver: «Noe annet er om vi bør gjøre det.» Foto: Ap

    DEBATT: Arbeiderpartiet vil ha flere tog, ikke flere direktører. Derfor sier vi nei til høyreregjeringens oppsplitting og privatisering av jernbanen, og har lenge varslet vår motstand mot tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke. 

  • På plass i NTP, men striden om Hordfast lever videre

    Hordfast fortsatt omstridt. Hordfast – broforbindelsen som skal erstatte fergesambandet over Bjørnafjorden – er inne i den nye NTP-en som regjeringen presenterte 19. mars. I først periode ligger broprosjektet inne med en milliard kroner. Illustrasjon: Statens vegvesen

    REPORTASJE: Vil Hordfast bli et grønt broprosjekt, eller vil det føre til økte utslipp og økt energiforbruk? Tilhengere og motstandere av det planlagte brosambandet over Bjørnafjorden, det som skal forbinde Bergenshalvøyen med Stord, er rivende uenige.

  • Hyperloop – lynrask reise for mennesker og varer

    Hyperloop. Kanskje i overskuelig fremtid – med Hyperloop istedenfor høyhastighetstog eller fly fra en storby til en annen. Illustrasjon: Klipp fra Virgin Hyperloop-video.

    KRONIKK: Hyperloop-teknologien –  den som skal kunne transportere mennesker og varer med en hastighet på opptil 1200 kilometer i timen – utvikles raskt. Virgin Hyperloop utførte i november 2020 de første testene med personer. Teknologien kan medføre store endringer i fremtidens transportsystem.

  • Er fotgjengerne med på dugnaden?

    Korona-avstand.  «Når mange personer ikke forsøker å holde én meters avstand der det er praktisk mulig, kan det bety at de kanskje ikke bryr seg som så mye om smittevern i andre sammenhenger – også innendørs?» spør Jens Kr. Steen Jacobsen. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    DEBATT: Deltakende observasjon av ferdselen på Oslos fortauer og gangveier i vel ett år tyder på at mange mennesker ennå ikke har fått med seg eller ikke bryr seg om at de skal holde avstand. Mange deler for eksempel ikke plassen med dem de møter.

  • Hvor objektive er samfunnsøkonomiske beregninger?

    Jernbane, vei, samfunnsøkonomi. «Elektrifisering av nye jernbanestrekninger regnes som en investeringskostnad for jernbane, mens elektrifisering av vegsektoren dekkes gjennom subsidier av elbiler», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Rejlers

    KRONIKK: Kronikkforfatteren fokuserer på «en del momenter som dels gir vegprosjekter for høy lønnsomhet, dels favoriserer veg i forhold til jernbane.»

  • En promille av NTP, men en lønnsom promille

    NTP-penger til teknologirelatert forskning. Transportinfrastruktur i samspill med ny teknologi … Illustrasjon: Klipp fra rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet (2019).

    KOMMENTAR: En drøy promille av totalsummen i den nye NTP-en er tenkt brukt på forskning på hvordan Norge skal ta ut gevinster ved å utnytte transportinfrastrukturen i samspill med ny teknologi, poengterer Kjell Werner Johansen i denne kommentaren. Og han skriver: «Kanskje er dette blant de mest lønnsomme postene i planen.»

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS