Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Korona og samferdsel

    En anledning til en ny tilnærming til luftfarten

    Luftfarten etter koronaen. «Nødpakkene er faktisk ikke ment som stimulans til vesentlige forandringer når det gjelder flytrafikkutvikling og flyplassutvidelser», skriver artikkelforfatteren. «Nødpakkene fremstår derfor som utilstrekkelige som svar på ulike spørsmål som diskuteres i samfunnet.» Bildet er tatt en travel dag – før koronatiden – på flyplassen Gatwick syd for det sentrale London. Foto: F. Dahl

    HVA NÅ? «Finnes det ikke et presserende behov for å tenke nytt, slik at luftfarten kan komme seg ut av krisen og bidra på en bedre måte til samfunnets behov og forventninger, bort fra en ubegrenset vekst i flytrafikken i alle retninger?» spør artikkelforfatteren.

  • Norske vegprosjekt-analyser:

    Effektivitet viktigere enn klimaet

    Klima kontra reisetid i vegprosjekter. «Reduksjoner i utslipp av klimagassen CO2 verdsettes mer enn fem ganger høyere i Sverige enn i Norge», skriver artikkelforfatterne. «Slike utslipp har globale konsekvenser, og verdsettingen av utslippsreduksjoner skulle derfor i teorien vært den samme i de nordiske land.» Illustrasjon: jro grafik /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: I nytte-kostnadsanalyser av vegprosjekter verdsetter Norge redusert reisetid høyere og klimagassutslipp lavere enn Sverige og Finland. Det betyr at prosjekter som reduserer reisetiden, men har begrenset effekt på klimagassutslipp, fremstår som mer attraktive i Norge enn i Sverige og Finland.

  • NTP må følge opp der klimaplanen kommer til kort

    Klimaplanens virkninger. Digital kommunikasjon kan bidra til å redusere både flytrafikken og biltrafikken, og med redusert biltrafikk «vil veiutvidelser kunne bli mindre lønnsomt eller enda mer ulønnsomt», skriver Holger Schlaupitz. Illustrasjon: F. Dahl

    DEBATT: Regjeringen har endelig lagt fram den nye klimaplanen. Økt pris på CO2-utslipp er et viktig element som vil påvirke transportsektoren. Men planen må følges opp med en helhetlig politikk som løser summen av transportsektorens miljøutfordringer.

  • Nye nattoglinjer kan gjøre tog til førstevalg

    Nattog. «Det er altfor mange gode grunner til å opprette flere nattog-relasjoner til at det bør hindres av konkurranseutsetting og oppdeling i trafikkpakker!», skriver Svein Skartsæterhagen. Illustrasjonsfoto: Sigrid Elsrud

    DEBATT: «Smittevern og klima gir en gyllen anledning til en storsatsing på nattog!» skriver Svein Skartsæterhagen i dette innlegget. Han foreslår nye direktetog gjennom natten mellom Trøndelag og Østlandet/Sørlandet.

  • Veibruksavgift eller CO2-avgift:

    På tide å kalle spaden en spade

    Klimaplanen. Lasse Fridstrøm konsentrerer seg i kommentaren mest om utslipp fra veitransporten, men skriver også: «Regjeringen avviser å kutte utslippene der de skjer – på garden mens drøvtyggerne fordøyer fôret – og angriper i stedet helt motsatt ende av verdikjeden, gjennom parolen om at vi må legge om kostholdet. Som om utslippet oppstår når vi mennesker spiser!» Illustrasjon: Andrei Krauchuk /Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: «Realiteten er at både ‘veibruksavgiften’ og ‘CO2-avgiften’ fungerer som avgifter på CO2-utslipp: Om fru Glad ikke slipper ut CO2 når hun kjører, betaler hun heller ingen ‘veibruksavgift’», skriver Lasse Fridstrøm i denne kommentaren til den nye klimaplanen. «Det er på tide vi tar konsekvensen av dette og døper om ‘veibruksavgiften’ til ‘CO2-avgift’. Tiden er overmoden for å begynne å kalle spaden for en spade.»

  • Forsterket innsats kan gi langt færre trafikkdrepte

    Færre trafikkdrepte. «Jo lavere antall drepte i trafikken blir, desto mer kreves for å redusere tallet ytterligere», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: Dmitry Kalinovsky /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: «Fortsetter man dagens politikk, kan antall trafikkdrepte komme ned mot 80 i 2030», skriver artikkelforfatteren. «Forsterker man innsatsen i trafikksikkerhetstiltak, kan antall drepte i 2030 komme ned mot 50.»

  • Bedre vegtilbud:

    Redder ikke distrikter, men gir vekst i byområder

    Bedre transport, til fordel for byer eller distrikter? «Vi finner flest positive virkninger for prosjekter i eller nær befolkningstette områder. Det er imidlertid ingen tegn på at bedre transport kan snu negative tendenser i mer befolkningsvake områder», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Klipp fra Statens vegvesen-video

    FORSKNING: Troen på at vegprosjekter gir vekst og verdiskaping er ofte stor. En ny studie viser at slike virkninger oftest oppstår i befolkningssterke områder hvor utviklingen allerede er positiv. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veger kan snu den negative utviklingen.

  • Gode forslag til norske regler for elsparkesykkel

    Norsk regelverk for elsparkesykler. Krav til opplæring og krav til lys og reflekser på elsparkesykler – dette er noe artikkelforfatteren savner i det foreslåtte norske regelverket, som nå er ute på høring. Illustrasjonsfoto: Ivan Smuk /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Elsparkesykler har siden de ble innført medført mye kaos i bybildet og mange skadde i trafikken, bl.a. i Oslo. Et nytt norsk regelverk for å minimere disse ulempene er derfor nå på høring. Danske Via Trafik har gjennomgått de aktuelle reglene og mener at de, til tross for noen mangler, kan medvirke til å redusere ulykkesrisikoen.

  • Vi har verdens beste trafikanter

    «Hvis vi tror vi er best, har vi tapt», skriver kronikkforfatteren. «Selvtilfredshet er en farlig følgesvenn. Tallet på drepte og hardt skadde i trafikken er fortsatt et stort samfunnsmessig problem.» Illustrasjonsfoto: BF Sandnes/Scandinavian Stockphoto

    KRONIKK: I 2020 ble 95 drept i trafikken. Det er mer enn tall og statistikk, dette er 95 tragedier. Men det er samtidig en milepæl i arbeidet for nullvisjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken.

  • Ambisiøse klimamål koster:

    Stort potensial for transportpolitiske forbedringer

    «Modellen vår viser hvordan man kan justere kollektivpriser og bompenger for å oppnå en optimal balanse mellom kollektivtransport og bilkjøring i både rushtiden og utenom rush», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: Dagens transportpolitikk for Oslo-området må justeres hvis bompenger, kollektivpriser og parkeringspriser på bedre vis skal balansere nytte og kostnader i transportmarkedet. 

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS