Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Er mer sykling uten flere skader mulig?

    Sykling og skader. «Sykkelfelt er det blitt mange flere av i Oslo, men de er ikke det vi kan kalle beskyttede», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    FORSKNING: I flere store byer i verden er syklingen økt betydelig de siste 20 årene uten at antall drepte eller hardt skadde syklister har økt. Det fremgår av den nylig utgitte boken Cycling for sustainable cities. Utviklingen i antall hardt skadde syklister i Oslo i perioden 2005–2016 har ikke vært like gunstig.

  • Effektive takstreduksjoner i kollektivtransporten

    Tidsdifferensierte enkeltbillettpriser. «Troms og Finnmark fylkeskommune har valgt å innføre tidsdifferensierte priser på enkeltbilletten med bybusser fra 1. februar 2021», skriver artikkelforfatterne. Dette er i tråd med en anbefaling fra artikkelforfatternes arbeidsgiver, Urbanet Analyse/Asplan Viak. Illustrasjonsfoto: Troms fylkestrafikk

    FORSKNING: «Hvor stor effekt takstreduksjoner for 20 millioner kroner har på antall reiser med kollektivtransport, avhenger av hvordan takstreduksjonene innrettes», skriver artikkelforfatterne. Deres forklaring: «Ulike grupper reagerer ulikt på prisendringer.» 

  • E18 Tvedestrand–Dørdal:

    Motorvei som prinsipp – eller som problemløser?

    Alternativ veiløsning på Sørlandet. En del av dagens E18 som i Naturvernforbundets vurdering har så god standard at nybyggingen som regjeringen og Nye Veier går inn for, bør skrinlegges – til fordel for natur, miljø og et mer fornuftig investeringsnivå. Foto: Google Maps

    DEBATT: Regjeringens forslag om utbygging av E18 på Sørlandet bør få varsellampene til å blinke. Er planene basert på et prinsipp om at vi må få firefelts motorveier for høy fart, uavhengig av miljøulemper, naturødeleggelser og dårlig lønnsomhet?

  • Bompengefinansiering:

    Veibygging på krita

    Askill Harkjerr Halse minner om en sammenheng som er kjent innenfor statsvitenskap og politisk økonomi: «Hvis nytten av et tiltak er lett synlig (eksempelvis en ny vei, red. anm.), mens kostnaden er mer diffus, er det mer sannsynlig at tiltaket blir gjennomført. Illustrasjonsfoto: Klipp fra Nye Veier-video

    KOMMENTAR: De uheldige økonomiske effektene av bompengefinansiering er velkjente i fagmiljøene. Men bompenger kan også gi dårligere politiske prioriteringer.

  • Kostnader:

    Vanskelig å sammenlikne ny med gammel vegbygger

    Nye Veier kontra Statens vegvesen. «Vi kjenner ikke den kontrafaktiske situasjonen, det vil si hvordan utviklingen ville ha vært hvis Statens vegvesen fortsatt hadde hatt ansvaret for prosjektene, og ikke minst hvis Vegvesenet hadde hatt de samme rammebetingelsene som Nye Veier», skriver Morten Welde. Illustrasjon: Nye Veier

    FORSKNING: Om kostnader knyttet til vegbygging i regi av henholdsvis Statens vegvesen og Nye Veier, skriver artikkelforfatteren: «Det er fristende å konkludere med at Nye Veier som selskapskonstruksjon har vært utslagsgivende for at utviklingen foreløpig er positiv, men det vet vi ikke.»

  • Transport- og logistikkselskaper:

    Digitalisering – en hjelpende hånd i kriser

    Koronatid, mer netthandel. «I Norge rapporterer flere store transportører om en økning i leveranser av pakker direkte til forbrukerne, spesielt hjemleveringer på døren, i postkassen eller liknende», skriver artikkelforfatterne. De poengterer at netthandelen med matvarer har økt mindre i koronatiden enn netthandelen med andre varer. Illustrasjonsfoto: Birger Morken/Posten Norge AS

    FORSKNING: Mens koronapandemien har redusert etterspørselen av varetransport til fysiske butikker, har netthandelen økt og gitt nye forretningsmuligheter i transport- og logistikkmarkedet. 

  • Elsparkesyklenes tenkte rolle i 2030

    Elsparkesykler i 2030. «De aller fleste borgerne i hovedstaden har fått seg månedskort, som kan brukes på alle former for kommunal transport – inkludert tog, buss, trikk og elsparkesykler», skriver Christina Moe Gjerde når hun tenker seg år 2030. Foto: Voi

    DEBATT: I fremtiden vil det være mulig å komme seg hvor man vil i hovedstaden på under et kvarter – hvis politikerne vil legge til rette for mikromobilitet. 

  • Klart nødvendig å regulere bruk av elsparkesykler

    Sparkesykkel og elsparkesykkel. Det er forskjell på en liten umotorisert sparkesykkel og en stor elsparkesykkel, poengterer Stein Leikanger, som vedlegger dette bildet til sitt innlegg. Foto: Stein Leikanger

    DEBATT: Selskapene som leier ut elsparkesykler «har ikke behov for gråtekoner som utnevner seg til å tale deres sak», skriver Stein Leikanger i dette innlegget. «De har behov for et tydelig regelverk som sikrer at det ikke blir overetablering, at andre brukere av byrommet ikke blir forbannet på dem og at konkurransen ikke blir en batalje mellom vikinger på tokt, som nå.»

  • Lønnsomt å reise til jobb på statens regning

    Funksjonshemmedes jobbreiser. «Brukerne gir klart uttrykk for at ordningen er viktig for at de skal klare å være i arbeid», skriver artikkelforfatterne. «For flere ville økt grad av sykemelding og uføretrygd bli resultatet hvis de mistet ordningen.» Illustrasjonsfoto: Corepics VOF /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er med stor sannsynlighet samfunnsøkonomisk lønnsom fordi statens utgifter til ordningen er mindre enn det samfunnet får igjen i form av økt verdiskaping og en bedre hverdag for personer med funksjonsnedsettelser, deres familier og venner.

  • Elsparkesykkelen – advarsel mot streng regulering

    Strid om elsparkeytkler. Kollektivterminalen i Lillestrøm, foto signert Frode Hofset. «Ikke problemer med elsparkesykler her», lyder hans kommentar til bildet.

    DEBATT: Hjelmpåbud, aldersgrense, parkeringsrestriksjoner og egne kjøreregler vil sette foten ned for bruken av elsparkesykkelen, dette meget brukervennlige framkomstmiddelet som er blitt så populært blant ungdommen.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS