Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Fortetting, flyttepreferanser og bilbruk

    Fortetting. «En viktig konsekvens av fortettingen er (…) at det gjerne er unge voksne og eldre uten hjemmeboende barn som velger å bosette seg i de nybygde leilighetene», skriver Erik Bjørnson Lunke. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KOMMENTAR: Kommentatoren ser «mye som tyder på at det ensidige fokuset på fortetting kanskje ikke er den beste strategien for å nå mål om redusert bilbruk og utslippskutt fra transportsektoren innenfor er rimelig tidsperspektiv.»

  • Gamle planer, vonde å vende?

    Ny NTP 2022-2033.  Askill Harkjerr Halse ser «to gode grunner til å ikke gi konkrete løfter om prosjekter langt fram i tid: Den ene er at disse ofte viser seg vanskelige å holde. Den andre er at en kan ende opp med å holde løfter som aldri burde vært gitt.» Illustrasjon: Klipp fra den nye transportplanen.

    KOMMENTAR: I den nye NTP vil ikke regjeringa lenger love konkrete prosjekter langt fram i tid. Erfaringene fra forrige plan tyder på at slike løfter er krevende å holde.

  • Demokrati og trafikksikkerhet hånd i hånd

    Demokrati og trafikksikkerhet. Rune Elvik finner at Norge er det blant 148 kartlagte land som har høyest score for demokrati og lavest antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere. Illustrasjonsfoto: Stortinget/Peter Mydske

    FORSKNING: Demokratiske land har bedre trafikksikkerhet enn udemokratiske land. Det viser en studie av sammenhengen mellom grad av demokrati og antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere i 148 land. 

  • Trafikksikkerhet og regionreform

    Trafikksikkerhetsarbeid. Den viktigste oppgaven som Statens vegvesen skal ivareta gjennom sektoransvaret fremover vil være å bygge et sterkt faglig fellesskap på tvers av organisasjonsgrensene, poengterer artikkelforfatteren. Illustrasjon: Stl

    FORSKNING: De mange reformene i veisektoren de siste årene gjør at aktørene må finne nye måter å samarbeide om trafikksikkerhet på. Statens vegvesens sektoransvar innebærer at vegvesenet fortsatt skal ha en ledende rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, men fylkeskommunene ønsker å være mer involvert i oppgavene enn tidligere. 

  • Norsk underprising av CO2?

    Verdsetting av CO2. Ja, det finnes forskjell på verdsetting av CO2 i norske og svenske samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter, medgir kommentatorene. «Men hvor stor er egentlig forskjellen, og er dette et problem?» spør de – før de leverer sine vurderinger. Illustrasjon: jro grafik/Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: Forskjellen mellom Norges og Sveriges verdsetting av CO2-utslipp er mindre enn sitt rykte. Men svenskene har fortsatt en høyere verdsetting, noe som kan være legitimt.

  • Fergetakster til besvær

    Fergetakster. Forslaget om reduserte fergetakster, eventuelt gratis fergeturer, må i kronikkforfatternes vurdering sees i lys av at det er stortingsvalg til høsten. «Da kan det være fristende for politikerne å henge seg på populære forslag som er dårlig utredet og lite gjennomtenkte», skriver de. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: En halvering av fergetakstene kan gi befolkningen og næringslivet langs kysten en årlig velferdsgevinst på over 1,6 mrd. kr. Tiltaket vil imidlertid innebære et årlig samfunnsøkonomisk tap i størrelsesorden 600–800 mill. kr.

  • Er mer sykling uten flere skader mulig?

    Sykling og skader. «Sykkelfelt er det blitt mange flere av i Oslo, men de er ikke det vi kan kalle beskyttede», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    FORSKNING: I flere store byer i verden er syklingen økt betydelig de siste 20 årene uten at antall drepte eller hardt skadde syklister har økt. Det fremgår av den nylig utgitte boken Cycling for sustainable cities. Utviklingen i antall hardt skadde syklister i Oslo i perioden 2005–2016 har ikke vært like gunstig.

  • Effektive takstreduksjoner i kollektivtransporten

    Tidsdifferensierte enkeltbillettpriser. «Troms og Finnmark fylkeskommune har valgt å innføre tidsdifferensierte priser på enkeltbilletten med bybusser fra 1. februar 2021», skriver artikkelforfatterne. Dette er i tråd med en anbefaling fra artikkelforfatternes arbeidsgiver, Urbanet Analyse/Asplan Viak. Illustrasjonsfoto: Troms fylkestrafikk

    FORSKNING: «Hvor stor effekt takstreduksjoner for 20 millioner kroner har på antall reiser med kollektivtransport, avhenger av hvordan takstreduksjonene innrettes», skriver artikkelforfatterne. Deres forklaring: «Ulike grupper reagerer ulikt på prisendringer.» 

  • E18 Tvedestrand–Dørdal:

    Motorvei som prinsipp – eller som problemløser?

    Alternativ veiløsning på Sørlandet. En del av dagens E18 som i Naturvernforbundets vurdering har så god standard at nybyggingen som regjeringen og Nye Veier går inn for, bør skrinlegges – til fordel for natur, miljø og et mer fornuftig investeringsnivå. Foto: Google Maps

    DEBATT: Regjeringens forslag om utbygging av E18 på Sørlandet bør få varsellampene til å blinke. Er planene basert på et prinsipp om at vi må få firefelts motorveier for høy fart, uavhengig av miljøulemper, naturødeleggelser og dårlig lønnsomhet?

  • Bompengefinansiering:

    Veibygging på krita

    Askill Harkjerr Halse minner om en sammenheng som er kjent innenfor statsvitenskap og politisk økonomi: «Hvis nytten av et tiltak er lett synlig (eksempelvis en ny vei, red. anm.), mens kostnaden er mer diffus, er det mer sannsynlig at tiltaket blir gjennomført. Illustrasjonsfoto: Klipp fra Nye Veier-video

    KOMMENTAR: De uheldige økonomiske effektene av bompengefinansiering er velkjente i fagmiljøene. Men bompenger kan også gi dårligere politiske prioriteringer.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS