Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Opphøyd kryss virker i Danmark – trolig også i Norge

    Opphøyd kryss for økt trafikksikkerhet. Figur 1. Dette eksempelet på opphøyd kryss i Danmark finnes i Frederiksberg kommune. Dette krysset er etablert med rødt belegg for å gi økt synlighet og oppmerksomhet. Foto: Via Trafik.

    FORSKNING: En før- og etterevaluering av 189 danske kryss i tettbygde strøk viser at opphøyd kryss reduserer antall ulykker med rundt 25 prosent. Effekten vil trolig være den samme eller enda større i norske kryss.

  • Samferdsel stenger sin hittil vidåpne dør

    Fagpublikasjonen Samferdsel snevrer inn. Intet varer evig … I dag er det bestemt at fagpublikasjonen Samferdsel fra tidlig i juni ikke lenger skal ha spaltene åpne for artikler og meningsytringer fra skribenter i øst og vest, nord og sør, inn- og utland, til høyre og til venstre. Illustrasjon: Samferdsel

    NYHET: Samferdsel skal leve videre, men snart ikke lenger i den fasong fagpublikasjonen i årevis har hatt – som et forum for samferdselsrelaterte fagartikler og meningsytringer levert fra ulike miljøer. 

  • En god beretning om bilens erobring av Norge

    Da bilen ble allemannseie i Norge. En stolt Oslo-bileier omkring 1960, i den tiden da, som Rune Elvik skriver, bilen gikk «fra å være en sjeldenhet til å bli allemannseie» i Norge. Foto: Fra et privat arkiv.

    BLIKK PÅ EN BOK: De første bilene kom til Norge omkring 1900. I 2019 stod personbiler for bortimot 90 % av persontransporten på veg. På bare 25 år, fra 1945 til 1970, gikk bilen fra å være en sjeldenhet til å bli allemannseie. 

  • Hvorfor godsoverføring fra vei til sjø ikke lykkes

    Gods over fra vei til sjø. «Samferdselsdepartementet har satt ansvaret for sjøtransport og godsoverføring ut til Kystverket i Ålesund; en etat som gjør et godt arbeid i farledsforvaltning og sjøsikkerhet og som har tilsynsmyndighet for havnene, men ingen virkemidler etter havne- og farvannsloven», poengterer Dag Bakka. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    DEBATT: «Vi har den originale oppfatning at dette for en gangs skyld ikke dreier seg om penger, men om system og politikk», skriver Dag Bakka i dette innlegget, der han tar for seg manglende godsoverføring fra vei til sjø. «Vi savner den helhetlige interessen for sjøtransport i sammenheng med vei- og jernbane.»

  • Myndighetene bør i alle fall ikke eie båtene

    DEBATT: Nordlands fylkeskommunes «manglende evne til å innrette tradisjonelle anbudskonkurranser, med tidsfrister som gjør at det blir mulig for flere leverandører å gi tilbud, blir (…) brukt som begrunnelse for at fylket skal utvikle, bygge og eie fartøy selv», skriver Frode Sund i dette innlegget. 

  • Samfunnsøkonomiske analyser:

    Favoriserer de veibygging i by?

    Samfunnsøkonomi og biltrafikk i byer. Artikkelforfatteren fokuserer på forholdet mellom samfunnsøkonomi og biltrafikk i byområder, «ettersom dette berører noen faglige spørsmål som jeg mener fortjener mer oppmerksomhet.» Illustrasjonsfoto (fra tiden før en omfattende veiomlegging i denne delen av Oslo fant sted): F. Dahl

    KRONIKK: Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til forholdet mellom samfunnsøkonomisk lønnsomhet og biltrafikk i byområder. Samfunnsøkonomer bør bidra til å svare på disse. 

  • Bør myndighetene eie bussene?

    Offentlig kontra privat eie av busser. «At myndighetene finansierer bussmateriellet kan øke konkurransen om å drifte tilbudet, fordi flere operatører vil ha anledning til å delta», skriver Kristine Wika Haraldsen med utgangspunkt i en studie utført på oppdrag fra Brakar, som er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport. Illustrasjonsfoto: Brakar

    FORSKNING: Teknologien på bussmateriell er i rask utvikling, og det forventes store fremskritt for miljøvennlige busser i årene som kommer. Samtidig med rask teknologisk utvikling og innfasing av bussmateriell som går på el, hydrogen og biogass, ser vi en trend med økende kostnader. En ny studie viser at offentlig eierskap av bussmateriell kan redusere kostnader og bidra positivt til teknologiskifter. 

  • Kan vi snart sove oss til kontinentet?

    Fremtidige nattogreiser - kanskje. «En reise til Hamburg i lavprisflyets tidsalder krever nå minst to togbytter, ofte flere. Og den involverer alltid flere togoperatører», skriver Svein Skartsæterhagen. Foto: F. Dahl

    DEBATT: Det fins mange lavthengende frukter for forbedret togtilbud mellom Norge og utlandet, og en satsing her kan gi et solid bidrag til å redusere klimagassutslippene fra flytrafikk mellom Sør-Norge og kontinentet.

  • La oss snakke mer om etter-koronaens transportvaner

    Transportvaner etter koronaen. «Norges offensive elbil-satsing har store, positive effekter for klimakrisen», skriver Baard Amundsen. «Jeg tillater meg allikevel å etterlyse norske journalister, politikere og forskere som ser utenfor bilen.» Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    DEBATT: «Koronakrisen har lært verden at folk gjerne velger sykkel i byene, og de liker det», skriver Baard Amundsen. Han ser dette som et utgangspunkt for styrket satsing på sykling og annen aktiv transport i en etter-koronaen-tid, men etterlyser i så henseende mer engasjement fra norske journalister, politikere og forskere.  

  • Lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé

    FORSKNING: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har tradisjonelt hatt liten betydning for prioritering av vegprosjekter. En ny studie viser imidlertid at lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé. Både Statens vegvesen og de berørte kommunene vektlegger prissatte- og ikke-prissatte virkninger i valgene som gjøres i kommunedelplanprosessen.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS