Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Gående er byens viktigste trafikanter

    Nye regler for elsparkesykler. «Saken trenger et overordnet politisk grep, ikke bare en byråkratisk regeljustering», skriver Nielsen og Spurkeland. «Nye regler må bidra til bedre fremkommelighet og trygghet for fotgjengerne.» Illustrasjonsfoto: Gustav Nielsen

    DEBATT: I sitt forslag til nye regler for elsparkesykler, nå ute på høring med frist 10. februar, har Statens vegvesen glemt sin egen gåstrategi og at de gående er byens viktigste trafikanter.

  • Bergenserne får en unik gang- og sykkeltunnel

    Gang- og sykkeltunnel i Bergen. En 2,9 kilometer tunnel med farget LED-lys, behagelig miljø, og videoovervåkning. Illustrasjon: Bybanen utvikling

    REPORTASJE: Parallelt med at neste byggetrinn av Bybanen i Bergen sprenger vei gjennom et stort fjell, anlegges det en kombinert gang- og sykkelvei. Den vil korte ned sykkelturen mellom Fyllingsdalen og den største arbeidsplassen i Bergen, Haukeland sykehus, med over 20 minutter.

  • Mer effektivitet med elektrifisering av Rørosbanen

    Rørosbanen, smart å elektrifisere. «En elektrifisering av Rørosbanen (vil) åpne opp for flere nye muligheter for trafikken mellom nord og sør, slik at totaltrafikken blir mer effektiv», skriver Svein Skartsæterhagen. Bildet, fra Røros stasjon, er tatt i 2019 og viser et Vy-tog. Senere er driften av trafikken på Rørosbanen overtatt av svenske SJ. Foto: Kolbkorr/Wikimedia Commons

    DEBATT: En elektrifisering av Rørosbanen kan bidra til å overføre mer trafikk til jernbanen, fra både flyet og veien, poengterer Svein Skartsæterhagen i dette innlegget.

  • Byspredning, parkering og klima

    Fortetting, fjerning av p-plasser, klima. «Min gjetning er at elbilandelen, under ellers like forhold, vil bli vesentlig høyere i hushold med god tilgang til privat parkering ved boligen, og generelt i områder med forholdsvis lav eller spredt bebyggelse», skriver Lasse Fridstrøm. Illustrasjon: Klipp fra Google Maps, Oslo øst, et gammelt villaområde kontra senere års etablerte boliger og næringslokaler.

    KOMMENTAR: Fra å være ansett nærmest som et miljøonde, kan parkeringsplasser komme til å bli avgjørende aktiva i det grønne skiftet. Det er på tide å tenke nytt.

  • Korona og samferdsel

    En anledning til en ny tilnærming til luftfarten

    Luftfarten etter koronaen. «Nødpakkene er faktisk ikke ment som stimulans til vesentlige forandringer når det gjelder flytrafikkutvikling og flyplassutvidelser», skriver artikkelforfatteren. «Nødpakkene fremstår derfor som utilstrekkelige som svar på ulike spørsmål som diskuteres i samfunnet.» Bildet er tatt en travel dag – før koronatiden – på flyplassen Gatwick syd for det sentrale London. Foto: F. Dahl

    HVA NÅ? «Finnes det ikke et presserende behov for å tenke nytt, slik at luftfarten kan komme seg ut av krisen og bidra på en bedre måte til samfunnets behov og forventninger, bort fra en ubegrenset vekst i flytrafikken i alle retninger?» spør artikkelforfatteren.

  • Norske vegprosjekt-analyser:

    Effektivitet viktigere enn klimaet

    Klima kontra reisetid i vegprosjekter. «Reduksjoner i utslipp av klimagassen CO2 verdsettes mer enn fem ganger høyere i Sverige enn i Norge», skriver artikkelforfatterne. «Slike utslipp har globale konsekvenser, og verdsettingen av utslippsreduksjoner skulle derfor i teorien vært den samme i de nordiske land.» Illustrasjon: jro grafik /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: I nytte-kostnadsanalyser av vegprosjekter verdsetter Norge redusert reisetid høyere og klimagassutslipp lavere enn Sverige og Finland. Det betyr at prosjekter som reduserer reisetiden, men har begrenset effekt på klimagassutslipp, fremstår som mer attraktive i Norge enn i Sverige og Finland.

  • NTP må følge opp der klimaplanen kommer til kort

    Klimaplanens virkninger. Digital kommunikasjon kan bidra til å redusere både flytrafikken og biltrafikken, og med redusert biltrafikk «vil veiutvidelser kunne bli mindre lønnsomt eller enda mer ulønnsomt», skriver Holger Schlaupitz. Illustrasjon: F. Dahl

    DEBATT: Regjeringen har endelig lagt fram den nye klimaplanen. Økt pris på CO2-utslipp er et viktig element som vil påvirke transportsektoren. Men planen må følges opp med en helhetlig politikk som løser summen av transportsektorens miljøutfordringer.

  • Nye nattoglinjer kan gjøre tog til førstevalg

    Nattog. «Det er altfor mange gode grunner til å opprette flere nattog-relasjoner til at det bør hindres av konkurranseutsetting og oppdeling i trafikkpakker!», skriver Svein Skartsæterhagen. Illustrasjonsfoto: Sigrid Elsrud

    DEBATT: «Smittevern og klima gir en gyllen anledning til en storsatsing på nattog!» skriver Svein Skartsæterhagen i dette innlegget. Han foreslår nye direktetog gjennom natten mellom Trøndelag og Østlandet/Sørlandet.

  • Veibruksavgift eller CO2-avgift:

    På tide å kalle spaden en spade

    Klimaplanen. Lasse Fridstrøm konsentrerer seg i kommentaren mest om utslipp fra veitransporten, men skriver også: «Regjeringen avviser å kutte utslippene der de skjer – på garden mens drøvtyggerne fordøyer fôret – og angriper i stedet helt motsatt ende av verdikjeden, gjennom parolen om at vi må legge om kostholdet. Som om utslippet oppstår når vi mennesker spiser!» Illustrasjon: Andrei Krauchuk /Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: «Realiteten er at både ‘veibruksavgiften’ og ‘CO2-avgiften’ fungerer som avgifter på CO2-utslipp: Om fru Glad ikke slipper ut CO2 når hun kjører, betaler hun heller ingen ‘veibruksavgift’», skriver Lasse Fridstrøm i denne kommentaren til den nye klimaplanen. «Det er på tide vi tar konsekvensen av dette og døper om ‘veibruksavgiften’ til ‘CO2-avgift’. Tiden er overmoden for å begynne å kalle spaden for en spade.»

  • Forsterket innsats kan gi langt færre trafikkdrepte

    Færre trafikkdrepte. «Jo lavere antall drepte i trafikken blir, desto mer kreves for å redusere tallet ytterligere», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: Dmitry Kalinovsky /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: «Fortsetter man dagens politikk, kan antall trafikkdrepte komme ned mot 80 i 2030», skriver artikkelforfatteren. «Forsterker man innsatsen i trafikksikkerhetstiltak, kan antall drepte i 2030 komme ned mot 50.»

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS