Du er her

NTP mangler dokumentert middel-mål-analyse

Vi setter stor pris på at NTP-sekretariatets leder, Jan Fredrik Lund, valgte å svare (Samferdsel nr. 3/2015) på vår artikkel (nr. 2/2015) om lite strategisk preg over norsk strategisk vegplanlegging (NTP). Det er et godt utgangspunkt at han innrømmer at NTP-arbeidet har «sine svakheter». Dersom alt hadde vært perfekt, var det ikke mer å diskutere.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Debatt-vignett

Les også:

 

Lunds kommentar er i stor utstrekning en redegjørelse for hvorfor prioriteringer i norsk samferdselspolitikk ikke kan basere seg på samfunnsøkonomiske analyser

Vi legger også merke til at Lund påpeker at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomhet som er rettesnoren for arbeidet med NTP, når han skriver: «Vi har hatt et bredere oppdrag enn å levere regneark med prosjektprioriteringer basert på bare samfunnsøkonomisk lønnsomhet». Om dette sakskomplekset argumenterer Lund i artikkelen slik vi gjør i vår Concept-rapport. Det norske befolknings- og næringsmessige landskapet skaper behov for infrastruktur selv der hvor prosjektene ikke beregnes som samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Lund tolker oss i sitt tilsvar som talspersoner for det standpunkt at «en plan må bygge på maksimering av samfunnsøkonomisk prissatt nytte for at den skal kunne bedømmes som strategisk». Lite kunne være oss mer fremmed. Ved gjennomlesing av vår artikkel ser vi at vi må ta litt av ansvaret for hans oppfatning av vårt ståsted i dette spørsmålet. Det beklager vi, men samtidig ga denne feillesingen fra Lunds side en opplysende klargjøring av hvordan det tenkes i NTP-sekretariatet. Lunds kommentar er i stor utstrekning en redegjørelse for hvorfor prioriteringer i norsk samferdselspolitikk ikke kan basere seg på samfunnsøkonomiske analyser.

Dette er interessant i lys av at Samferdselsdepartementet i sine retningslinjer til arbeidet med NTP stadig hyppigere understreker at slike analyser skal legges til grunn for planleggingen. Det er også interessant fordi det støtter opp under vårt sentrale funn om at de lokalt ansatte i vegregionene som arbeider med NTP, ikke kan se at resultatene fra slike økonomiske analyser kan være avgjørende argumenter ved prioriteringsvalgene.

Lund mener at en strategisk NTP er «en langsiktig og overordnet plan der det er sammenheng mellom mål, langsiktige strategier for å nå målene, og virkemidler og tiltak som prioriteres i planperioden». Dette er en god definisjon av en strategisk plan. Problemet er at NTP slik den framstår, og har framstått gjennom flere utgaver, ikke presenterer leserne for slike mål-middel-analyser. Det framgår ikke i hvilken grad ressursbruken i planen bidrar til realisering av etablerte mål, og eventuelt om alternativ bruk av ressursene kunne gjort det i større grad.

Vi påpeker eksempelvis at formuleringer i planen om å prioritere ressursbruk forskjellig i byer og distrikter ikke er påfallende klart fulgt opp. Videre påpeker vi at reduksjon av klimagassutslipp blir sett på som en tilleggsdimensjon ved prosjekter i byområdene, og ikke blir tillagt vekt i distriktene. Vi sannsynliggjør også at måten ressurser fordeles til ulike programområdesektorer, som følge av for rigide styringssignaler fra sentralt hold, gir effektivitetstap.

 

Vi etterlyser en mer ensartet praksis for middel-mål-analyser, som vil gjøre drøftingen av porteføljens sterke og svake sider mer tilgjengelige

For kort tid siden presenterte samferdselsministeren et nytt vegselskap, som skal ha ansvaret for syv prosjekter og i løpet av de neste 20 år bygge ut disse for 130 milliarder kroner. Mange av disse prosjektene inneholder prosjekter som inngår i NTP 2014–2023, men går utover disse ved å omfatte tilliggende og mellomliggende vegstrekninger. Porteføljen i forslaget til vegselskapet har således et mer helhetlig preg enn det vi finner i NTPs mer oppstykkede portefølje. Dette illustrerer poenget vårt om at norsk vegplanlegging ikke er særlig strategisk. Et aktuelt spørsmål er derfor hvorfor vegselskapets og NTPs planer hver for seg har fått den innretningen de er gitt. Svar på dette spørsmålet gis verken i NTP eller i stortingsmeldingen om vegselskapet «På rett veg. Om reformer i vegsektoren» (Meld.St.25 (2014–2015)).

Et annet eksempel handler om prosessen knyttet til hvilke områder eller prosjekter ressursene skal benyttes til. I vårt prosjekt påpeker flere informanter i regionene at de er delvis uenige i fordelingen av ressurser – at resultatet kan være uheldige disponeringer. Lund etterlyser vårt grunnlag for å hevde at bedre dialog mellom regionene og sentralt nivå kunne gitt bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det er våre informanter i vegregionene som hevder dette.

Avslutningsvis i en oppklarende runde om NTPs strategiske karakter, er det verdt å nevne at vi i vårt prosjekt konstaterer at det er manglende informasjon om de avveininger som ligger til grunn for foretatte prioriteringer. Vi etterlyser en mer ensartet praksis for middel-mål-analyser, som vil gjøre drøftingen av porteføljens sterke og svake sider mer tilgjengelige. Slike analyser vil kunne være et bidrag til også å utvikle mer helhetlige planer.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS