Du er her

  • Hjem
  • /
    2015
  • /
    Nr. 5
  • /
    Kritikkverdig anskaffelsessystem i Statens vegvesen Vegdirektoratet

Kritikkverdig anskaffelsessystem i Statens vegvesen Vegdirektoratet

Riksrevisjonen har nylig publisert sin rapport etter å ha undersøkt internkontrollen på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen. I rapporten gis Vegvesenet alvorlig kritikk for sin håndtering av anskaffelsesprosessene. Det er i den praktiske utøvelsen det svikter.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Debatt-vignettRiksrevisjonen gir etaten anerkjennelse for at det formelle regelverket er på plass. Etaten har etablert et omfattende og godt formelt rammeverk for å sikre internkontroll. Det finnes en rekke retningslinjer, rutiner, håndbøker og maler for å planlegge og gjennomføre anskaffelser.

En orientering

Vedenstående debattinnlegg – skrevet av forsker Arvid Strand ved Transportøkonomisk institutt (TØI) – er i redaksjonens øyne så prinsipielt interessant at vi velger å trykke det, til tross for at TØI er utgiver av Samferdsel og innlegget tar for seg et forhold mellom TØI og Statens vegvesen. Vi presiserer at Samferdsel redigeres uavhengig av hva TØI-ledelsen måtte mene i enkeltsaker, dessuten at den her aktuelle saken mellom Statens vegvesen og TØI kan sees som formelt avsluttet, idet TØI har bestemt seg for ikke å forfølge den videre.

Normalt lar vi en debattant slippe til med et innlegg i én utgave av bladet, for så å la en eventuell angrepet part, og andre som ønsker å følge opp, komme på trykk i en påfølgende utgave – og i mellomtiden gjerne på Samferdsels nettsider. I dette tilfellet har vi i lys av sakens spesielle karakter gjort et unntak, ved at vi før trykking har forelagt Strands innlegg for Statens vegvesen, med tilbud om å gi tilsvar i samme utgave som der Strand skriver. Statens vegvesen har meldt tilbake at etaten ikke vil benytte seg av tilbudet. 

Red.

 

Men disse retningslinjene følges ikke godt nok opp i praksis. Det forekommer en rekke brudd på et regelverk som er etablert for både å forebygge og avdekke misligheter. I perioden Riksrevisjonens undersøkelse dekker (januar 2010–mai 2014), ble en tredjedel av de undersøkte innkjøpene ikke konkurranseutsatt, i strid med loven. Først og fremst gjelder det innkjøp til en verdi av opp til og med 500 000 kroner.

 

Helt udramatisk formuleres det at en etter min og TØI-ledelsens mening svært nedsettende og ikke underbygget vurdering legges bort. Men historien slutter ikke der

Videre skal anskaffelsesprotokoller føres for å motvirke kameraderi og korrupsjon, men slike – både forenklede og vanlige protokoller – mangler i mange tilfeller. Et stort flertall av mindre anskaffelser som skulle hatt forenklet protokoll, manglet slik protokoll, og også blant anskaffelser på over 500 000 kroner manglet protokoll. Det interne regelverkets krav om å behandle anskaffelser på over 500 000 kroner i anskaffelsesnemnd, er heller ikke systematisk fulgt opp (alle data på side 9 i rapporten).

Etaten praktiserer en desentralisert modell for anbudsutlysning og -avgjørelse. Det heter i rapporten fra Riksrevisjonen at «alle ansatte har myndighet til å attestere på en anskaffelse» (side 9). De mange beslutningsenhetene som dermed eksisterer, kan antas både å ha begrenset kompetanse i det å drive innkjøp og begrenset årvåkenhet overfor regelverket som er knyttet til denne virksomheten.

Disse resultatene om situasjonen i makro i Vegvesenet er ikke betryggende for dem som ønsker seg et mest mulig rent og korrupsjonsfritt samfunn, spesielt ikke for de mange ute i det norske samfunnet som lever av å besvare anbudsforespørsler.

Én side ved anskaffelsessystemet og dets praktisering som Riksrevisjonen ikke har behandlet i undersøkelsen, er hva som skjer internt i Vegvesenet ved behandlingen av tilbud som kommer inn ved en utlysning – og ved tilbakemeldingen til deltakerne om anbudene etter fullført behandling i etaten.

Resten av denne artikkelen skal handle om nettopp dette, om erfaringer fra det vi kan kalle prosesser i mikro, erfaringer som bekrefter det bildet av manglende kompetanse ved saksbehandlingen som Riksrevisjonen gir om prosesser i makro. Jeg skal illustrere praksis ved å omtale en prosess som jeg og min arbeidsgiver TØI har vært involvert i, og hvor vi ikke med vår beste vilje kan se at praksisen er tillitvekkende. Følg med!

Et anbud ble utlyst av Statens vegvesen Vegdirektoratet (SVV), som ga tilbakemelding om utfallet av konkurransen ved at tilbyderne ble tildelt score på tre annonserte kriterier – arbeidsopplegg, kompetanse/erfaring og pris – og samtidig ble meddelt hvilken tilbyder som hadde vunnet konkurransen.

Ved mottak av tilbakemeldingen oppsto det undring hos TØI, som var blitt tildelt 2. plass i konkurransen. På kriteriet kompetanse og erfaring var TØI blitt tildelt en femmer på en skala 1–10. Oppfatningen hos oss var at dette kunne ikke stemme, og at en forklaring var påkrevet.

I oppklaringsprosessen, via e-poster og telefon, kommer det for en dag at årsaken til lav score er opplysninger fra en såkalt intern ressurs (!) i SVV om tilbyders prosjektleder, som er identisk med undertegnede. Den interne ressursen skal ha opplyst til saksbehandlerteamet at jeg skal ha dårlige samarbeids- og gjennomføringsevner. Dette er oppsiktsvekkende nytt for tilbydermiljøet.

TØI beslutter å klage, og utfallet av klagebehandlingen blir at vurderingen av søkers score på kriteriet kompetanse/erfaring heves fra 5 til 8. I svarbrevet etter klagebehandlingen heter det:

«I mangel på referanser for (…), ble det foretatt en muntlig henvendelse til en intern ressurs i Vegvesenet som hadde kjennskap til personen. Tilbakemeldingen vi fikk var vektlagt i den opprinnelige vurderingen. Vi har imidlertid valgt å ikke vektlegge disse tilbakemeldingene i den nye evalueringen (min utheving).»

Helt udramatisk formuleres det at en etter min og TØI-ledelsens mening svært nedsettende og ikke underbygget vurdering legges bort. Men historien slutter ikke der. En endring av vurderingen, fra 5 til 8, på ett av tre kriterier representerer en fare for at det aktuelle tilbudets totalscore kan bli så god at den løfter tilbudet til en plass øverst på pallen. Og herfra er vi et øyeblikk over i det spekulative: Det må ikke skje, og derfor foretas det ved klagebehandlingen en ny vurdering også av kriteriet arbeidsopplegg. Kriteriet pris kan det ikke gjøres noe med – der er vi best.

Den fornyete behandlingen av ytelsen for dette kriteriet resulterer i at scoren reduseres fra 5 til 2. Denne siste endringen av score er en nødvendighet for fortsatt å kunne forsvare tildelingen av kontrakten til den utpekte vinneren. Hvis arbeidsopplegg hadde beholdt sin score 5, ville klageren, altså TØI, vært vinnerlaget.

Siden utgangspunktet for hele saken nettopp er den interne referansen, en referanse som ved sakens avslutning angivelig ikke har betydning i saken, ser jeg det slik at SVV her har drevet etterrasjonalisering i gjennomskuelig form.

Slik opererer anbudsbyråkratiet – som ikke skal være korrupt, som skal bringe fram gullet blant all gråsteinen, og som skal skape tillit til systemet blant tilbyderne. Lærdommen er denne: Hvis det er noe du som tilbyder finner underlig, må du klage. Men du skal vite at du som hovedregel ikke vil vinne fram. Og for øvrig er det ikke sikkert at du vil ha prosjektet om resultatet skulle bli omgjørelse av en første anbefaling.

Uansett tror jeg det er viktig å holde utlyserne skjerpet. De lever for ofte i en skjermet verden. Riksrevisjonen har vist i sin rapport om Statens vegvesen at mye ikke er som det skal være, og vår erfaring i den her refererte saken inngir heller ikke tillit til etaten.

Dessuten må det trykkes på utenfra for eventuelt å ha håp om endringer. For Riksrevisjonen fant også en redselskultur i etaten som gjør at ansatte er tilbakeholdne med å varsle når de oppdager uregelmessigheter. Som det heter på side 10 i rapporten:

«Det framgår også at flere medarbeidere som har opplevd eller observert kritikkverdige forhold, ikke har varslet om forholdet. Dette er blant annet begrunnet med at de var usikre på om varslet ville bli godt håndtert, og at de var bekymret for om det kunne få personlige konsekvenser.»

Referanse:
Dokument 3:4 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS