Du er her

  • Hjem

Forsking - Meninger - Reportasjer

  • Myndighetene bør i alle fall ikke eie båtene

    DEBATT: Nordlands fylkeskommunes «manglende evne til å innrette tradisjonelle anbudskonkurranser, med tidsfrister som gjør at det blir mulig for flere leverandører å gi tilbud, blir (…) brukt som begrunnelse for at fylket skal utvikle, bygge og eie fartøy selv», skriver Frode Sund i dette innlegget. 

  • Samfunnsøkonomiske analyser:

    Favoriserer de veibygging i by?

    Samfunnsøkonomi og biltrafikk i byer. Artikkelforfatteren fokuserer på forholdet mellom samfunnsøkonomi og biltrafikk i byområder, «ettersom dette berører noen faglige spørsmål som jeg mener fortjener mer oppmerksomhet.» Illustrasjonsfoto (fra tiden før en omfattende veiomlegging i denne delen av Oslo fant sted): F. Dahl

    KRONIKK: Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til forholdet mellom samfunnsøkonomisk lønnsomhet og biltrafikk i byområder. Samfunnsøkonomer bør bidra til å svare på disse. 

  • Bør myndighetene eie bussene?

    Offentlig kontra privat eie av busser. «At myndighetene finansierer bussmateriellet kan øke konkurransen om å drifte tilbudet, fordi flere operatører vil ha anledning til å delta», skriver Kristine Wika Haraldsen med utgangspunkt i en studie utført på oppdrag fra Brakar, som er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport. Illustrasjonsfoto: Brakar

    FORSKNING: Teknologien på bussmateriell er i rask utvikling, og det forventes store fremskritt for miljøvennlige busser i årene som kommer. Samtidig med rask teknologisk utvikling og innfasing av bussmateriell som går på el, hydrogen og biogass, ser vi en trend med økende kostnader. En ny studie viser at offentlig eierskap av bussmateriell kan redusere kostnader og bidra til positivt til teknologiskifter. 

  • Kan vi snart sove oss til kontinentet?

    Fremtidige nattogreiser - kanskje. «En reise til Hamburg i lavprisflyets tidsalder krever nå minst to togbytter, ofte flere. Og den involverer alltid flere togoperatører», skriver Svein Skartsæterhagen. Foto: F. Dahl

    DEBATT: Det fins mange lavthengende frukter for forbedret togtilbud mellom Norge og utlandet, og en satsing her kan gi et solid bidrag til å redusere klimagassutslippene fra flytrafikk mellom Sør-Norge og kontinentet.

  • La oss snakke mer om etter-koronaens transportvaner

    Transportvaner etter koronaen. «Norges offensive elbil-satsing har store, positive effekter for klimakrisen», skriver Baard Amundsen. «Jeg tillater meg allikevel å etterlyse norske journalister, politikere og forskere som ser utenfor bilen.» Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    DEBATT: «Koronakrisen har lært verden at folk gjerne velger sykkel i byene, og de liker det», skriver Baard Amundsen. Han ser dette som et utgangspunkt for styrket satsing på sykling og annen aktiv transport i en etter-koronaen-tid, men etterlyser i så henseende mer engasjement fra norske journalister, politikere og forskere.  

  • Lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé

    FORSKNING: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har tradisjonelt hatt liten betydning for prioritering av vegprosjekter. En ny studie viser imidlertid at lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé. Både Statens vegvesen og de berørte kommunene vektlegger prissatte- og ikke-prissatte virkninger i valgene som gjøres i kommunedelplanprosessen.

  • Barnefamiliene forlater Oslo

    Oslo tømmes for barn? Barnefamilier flytter ut av Oslo. «Er dette en ønsket utvikling? Kommer byen til å tømmes for barn? Bør noen dra i nødbremsen?» spør Lasse Fridstrøm. Illustrasjonsfoto: kastoimages /Scandinavian Stockphoto

    DEBATT: «Fenomenet har nok lite med pandemien å gjøre», skriver Lasse Fridstrøm når han fastslår at barnefamilier flytter ut av Oslo i voksende tempo. Uten å finne svar, spør han: «Er årsaken at boligprisene stiger særlig bratt i Oslo? Skyldes det fortetting? Bygges det for få småhus? Er grunnen at det blir stadig vanskeligere å bo i byen og samtidig eie en bil?»

  • Slik kan nedgangen i stygge trafikkulykker forklares

    Færre stygge trafikkulykker. «Det største bidraget kommer fra tendensen til lavere fart», skriver Rune Elvik. Foto: F. Dahl

    FORSKNING: Fra 2000 til 2019 gikk antall drepte eller hardt skadde i trafikken ned med 58 %. Hva forklarer nedgangen? En ny undersøkelse peker på en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet og sikrere biler som de tre viktigste forklaringene.

  • Reisevaner i Oslo og Viken:

    Flere enn før reiser kollektivt, færre med bil

    Mer kollektivreising, mindre bilkjøring. «I Oslo kommune har nesten 80 % av befolkingen svært god tilgang til kollektivtransport, mot 19 % i Viken», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: F. Da

    FORSKNING: «Det er en nær sammenheng mellom hvor man bor og hvordan man reiser; jo mer sentralt man bor, jo mer miljøvennlig reiser man», skriver artikkelforfatterne.

  • Hamburg havn, en stor arbeidsplassgenerator

    Hamburgs store havn. Mer enn 600 000 sysselsatte er avhengig av HPA Hamburg, Tysklands største og Europas tredje største havn.

    REPORTASJE: Hamburg havn genererer mer enn 600 000 arbeidsplasser. I tillegg kommer skatter og avgifter til stat og kommune med nesten 26 milliarder kroner, viser ny forskningsrapport.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS