Aktuelt

 

Forsking - Meninger - Reportasjer

Bompengefinansiering:

Veibygging på krita

Askill Harkjerr Halse minner om en sammenheng som er kjent innenfor statsvitenskap og politisk økonomi: «Hvis nytten av et tiltak er lett synlig (eksempelvis en ny vei, red. anm.), mens kostnaden er mer diffus, er det mer sannsynlig at tiltaket blir gjennomført. Illustrasjonsfoto: Klipp fra Nye Veier-video
KOMMENTAR: «De uheldige økonomiske effektene av bompengefinansiering er velkjente i fagmiljøene», skriver TØI-forskningsleder Askill Harkjerr Halse. «Men bompenger kan også gi dårligere politiske prioriteringer.»

Kostnader:

Vanskelig å sammenlikne ny med gammel vegbygger

Nye Veier kontra Statens vegvesen. «Vi kjenner ikke den kontrafaktiske situasjonen, det vil si hvordan utviklingen ville ha vært hvis Statens vegvesen fortsatt hadde hatt ansvaret for prosjektene, og ikke minst hvis Vegvesenet hadde hatt de samme rammebetingelsene som Nye Veier», skriver Morten Welde. Illustrasjon: Nye Veier
FORSKNING: Om kostnader knyttet til vegbygging i regi av henholdsvis Statens vegvesen og Nye Veier, skriver NTNU-forsker Morten Welde: «Det er fristende å konkludere med at Nye Veier som selskapskonstruksjon har vært utslagsgivende for at utviklingen foreløpig er positiv, men det vet vi ikke.»

Transport- og logistikkselskaper:

Digitalisering – en hjelpende hånd i kriser

Koronatid, mer netthandel. «I Norge rapporterer flere store transportører om en økning i leveranser av pakker direkte til forbrukerne, spesielt hjemleveringer på døren, i postkassen eller liknende», skriver artikkelforfatterne. De poengterer at netthandelen med matvarer har økt mindre i koronatiden enn netthandelen med andre varer. Illustrasjonsfoto: Birger Morken/Posten Norge AS
FORSKNING: «Mens koronapandemien har redusert etterspørselen av varetransport til fysiske butikker, har netthandelen økt og gitt nye forretningsmuligheter i transport- og logistikkmarkedet.», skriver TØI-forskerne Karin Fossheim, Elise Caspersen og Guri N. Jordbakke.

Elsparkesyklenes tenkte rolle i 2030

Elsparkesykler i 2030. «De aller fleste borgerne i hovedstaden har fått seg månedskort, som kan brukes på alle former for kommunal transport – inkludert tog, buss, trikk og elsparkesykler», skriver Christina Moe Gjerde når hun tenker seg år 2030. Foto: Voi
DEBATT: «I fremtiden vil det være mulig å komme seg hvor man vil i hovedstaden på under et kvarter – hvis politikerne vil legge til rette for mikromobilitet», skriver Christina Moe Gjerde i Voi, et av selskapene som leier ut elsparkesykler.

Klart nødvendig å regulere bruk av elsparkesykler

Sparkesykkel og elsparkesykkel. Det er forskjell på en liten umotorisert sparkesykkel og en stor elsparkesykkel, poengterer Stein Leikanger, som vedlegger dette bildet til sitt innlegg. Foto: Stein Leikanger
DEBATT: Selskapene som leier ut elsparkesykler «har ikke behov for gråtekoner som utnevner seg til å tale deres sak», skriver Stein Leikanger i foreningen La oss ta fortauene tilbake. «De har behov for et tydelig regelverk som sikrer at det ikke blir overetablering, at andre brukere av byrommet ikke blir forbannet på dem og at konkurransen ikke blir en batalje mellom vikinger på tokt, som nå.»

Lønnsomt å reise til jobb på statens regning

Funksjonshemmedes jobbreiser. «Brukerne gir klart uttrykk for at ordningen er viktig for at de skal klare å være i arbeid», skriver artikkelforfatterne. «For flere ville økt grad av sykemelding og uføretrygd bli resultatet hvis de mistet ordningen.» Illustrasjonsfoto: Corepics VOF /Scandinavian Stockphoto
FORSKNING: «Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er med stor sannsynlighet samfunnsøkonomisk lønnsom», skriver professor Gisle Solvoll og forsker 2 Kjersti G. Bardal.

Nyheter

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS