Aktuelt

 

Forsking - Meninger - Reportasjer

Nye nattoglinjer kan gjøre tog til førstevalg

Nattog. «Det er altfor mange gode grunner til å opprette flere nattog-relasjoner til at det bør hindres av konkurranseutsetting og oppdeling i trafikkpakker!», skriver Svein Skartsæterhagen. Illustrasjonsfoto: Sigrid Elsrud
DEBATT: «Smittevern og klima gir en gyllen anledning til en storsatsing på nattog!» skriver Svein Skartsæterhagen. Han foreslår nye direktetog gjennom natten mellom Trøndelag og Østlandet/Sørlandet.

Veibruksavgift eller CO2-avgift:

På tide å kalle spaden en spade

Klimaplanen. Lasse Fridstrøm konsentrerer seg i kommentaren mest om utslipp fra veitransporten, men skriver også: «Regjeringen avviser å kutte utslippene der de skjer – på garden mens drøvtyggerne fordøyer fôret – og angriper i stedet helt motsatt ende av verdikjeden, gjennom parolen om at vi må legge om kostholdet. Som om utslippet oppstår når vi mennesker spiser!» Illustrasjon: Andrei Krauchuk /Scandinavian Stockphoto
KOMMENTAR: «Realiteten er at både ‘veibruksavgiften’ og ‘CO2-avgiften’ fungerer som avgifter på CO2-utslipp: Om fru Glad ikke slipper ut CO2 når hun kjører, betaler hun heller ingen ‘veibruksavgift’», skriver TØI-forsker Lasse Fridstrøm. «Det er på tide vi tar konsekvensen av dette og døper om ‘veibruksavgiften’ til ‘CO2-avgift’. Tiden er overmoden for å begynne å kalle spaden for en spade.»

Forsterket innsats kan gi langt færre trafikkdrepte

Færre trafikkdrepte. «Jo lavere antall drepte i trafikken blir, desto mer kreves for å redusere tallet ytterligere», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: Dmitry Kalinovsky /Scandinavian Stockphoto
FORSKNING: «Fortsetter man dagens politikk, kan antall trafikkdrepte komme ned mot 80 i 2030», skriver TØI-forsker Rune Elvik. «Forsterker man innsatsen i trafikksikkerhetstiltak, kan antall drepte i 2030 komme ned mot 50.»

Bedre vegtilbud:

Redder ikke distrikter, men gir vekst i byområder

Bedre transport, til fordel for byer eller distrikter? «Vi finner flest positive virkninger for prosjekter i eller nær befolkningstette områder. Det er imidlertid ingen tegn på at bedre transport kan snu negative tendenser i mer befolkningsvake områder», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Klipp fra Statens vegvesen-video
FORSKNING: En ny studie viser at vekst og verdiskaping som følge av vegprosjekter «oftest oppstår i befolkningssterke områder hvor utviklingen allerede er positiv», skriver forskerne Morten Welde, Eivind Tveter og Anne Gudrun Mork. Og de tilføyer: «I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veger kan snu den negative utviklingen.»

Gode forslag til norske regler for elsparkesykkel

Norsk regelverk for elsparkesykler. Krav til opplæring og krav til lys og reflekser på elsparkesykler – dette er noe artikkelforfatteren savner i det foreslåtte norske regelverket, som nå er ute på høring. Illustrasjonsfoto: Ivan Smuk /Scandinavian Stockphoto
FORSKNING: Det foreslåtte norske regelverket for bruk av elsparkesykler kan bidra til å redusere ulykkesrisikoen, viser en gjennomgang utført av danske Via Trafik Rådgivning A/S. Michael W. J. Sørensen, selskapets markedssjef, savner imidlertid noe i det som er foreslått – ikke minst krav om opplæring samt krav om lys og refleks på elsparkesykler.

«En milepæl i arbeidet for nullvisjonen»

«Hvis vi tror vi er best, har vi tapt», skriver kronikkforfatteren. «Selvtilfredshet er en farlig følgesvenn. Tallet på drepte og hardt skadde i trafikken er fortsatt et stort samfunnsmessig problem.» Illustrasjonsfoto: BF Sandnes/Scandinavian Stockphoto
KRONIKK: Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør, viser til 95 drepte i norsk veitrafikk i 2020 og dermed til passering av «en milepæl i arbeidet for nullvisjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken.» Men hun skriver også at «tallet på drepte og hardt skadde i trafikken er fortsatt et stort samfunnsmessig problem.»

Nyheter

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS